Engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som vekkes fra søvnen.

Og han sa til meg: "Hva ser du?" Jeg svarte: "Jeg ser en lysestake av rent gull med en bolle på toppen, og den har syv lamper med syv rør til lampene som ligger oppå den.

To oliventrær står ved siden av den, ett på høyre side av bollen og ett på venstre side.

Jeg svarte og sa til engelen som talte med meg: "Hva er dette, herre?"

Engelen som talte med meg svarte og sa til meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."

Så svarte han og sa til meg: "Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved kraft og ikke ved makt, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.

Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal sette på plass sluttstenen under rop: Nåde! Nåde! til den."

Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

"Serubabels hender har grunnfestet dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.

For hvem har foraktet dagen med små begynnelser? For de skal glede seg og se blysteinen i Serubabels hånd. Dette er Herrens syv øyne, som farer over hele jorden."

Så svarte jeg og sa til ham: "Hva er disse to oliventrærne på høyre og venstre side av lysestaken?"

Og jeg svarte en gang til og sa til ham: "Hva er de to olivenkvistene ved siden av de to gullrørene som renner ut av seg selv?"

Og han sa til meg: "Vet du ikke hva disse er?" Jeg sa: "Nei, herre."

Han sa: "Dette er de to salvede som står ved siden av Herren over hele jorden."