I det fjerde året til kong Darius kom Herrens ord til Sakarja, på den fjerde dagen i den niende måneden, i Kislev.

Betel sendte Sareser og Regem-Melek og deres menn for å søke Herrens gunst.

De skulle spørre prestene i Herrens hærskare og profetene: "Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i mange år?"

Da kom Herrens hærskarenes ord til meg, som sa:

Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden alle disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?

Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?

Var det ikke disse ordene Herren forkynte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem og byene rundt bodde i fred og det var folk i Negev og lavlandet?

Herrens ord kom til Sakarja og sa:

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Døm sannferdig, gjør kjærlighet og barmhjertighet mot hverandre.

Undertrykk ikke enken, den farløse, fremmede eller fattige, og tenk ikke ut onde planer mot hverandre.

Men de nektet å lytte, vendte seg vekk og holdt sine ører tunge for ikke å høre.

De gjorde hjertene sine harde som flint for ikke å høre loven og de ordene som Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.

"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."

"Jeg spredte dem blant alle folkeslagene de ikke kjente, og landet ble lagt øde etter dem, slik at ingen kom eller gikk. De gjorde det herlige landet til en ørken."