David bygde et hus til seg selv i byen David, og han gjorde et sted klart for Herrens ark, og han reiste et telt for arken.

Da sa David: «Ingen skal bære Herrens ark bortsett fra levittene, for de er de Herren har utvalgt til å bære arken og tjene ham i tjeneste for alltid.»

David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark til det stedet han hadde forberedt.

David samlet også Arons sønner, som var prester, og levittene, for de hadde spesifikke oppgaver tilknyttet arken.

Av Kehats sønner var sjefen Uriel, og hans brødre, som totalt var 120, hadde viktige oppgaver i tjenesten.

Av Meraris sønner var sjefen Asaiah, og hans brødre var 220, som også hadde betydningsfulle roller i tilbedelsen.

Av Gershoms sønner var sjefen Joel, og hans brødre var 130, som også hadde spesifikke oppgaver.

Av Elitzafans sønner var sjefen Sjemaja, og hans brødre utgjorde 200, de bidro til det hellige arbeidet.

Av Hebrons sønner var sjefen Eliel, og hans brødre var 80, som også deltok i tempeltjenesten.

Av Uzziels sønner var sjefen Amminadab, og hans brødre var 112.

David kalte på prestene Sadok og Ebjatar, og levittene Uriel, Asaiah, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab.

Så sa han til dem: «Dere er lederne for levittenes familier. Hellige dere selv og deres brødre, så dere kan føre Herrens, Israels Guds, ark opp til det stedet jeg har klart for den.

Fordi dere ikke gjorde dette første gang, brøt Herren vår Gud ut mot oss, for vi søkte ikke hans nærvær på riktig måte.

Prestene og levittene helliget seg selv for å bære opp Herrens, Israels Guds, ark.

Levittene bar Guds ark på skuldrene sine med bærestengene, slik Moses hadde befalt ifølge Herrens ord.

David beordret lederen av levittene til å utpeke sine brødre som sangere med musikkinstrumenter – lyrer, harper og cymbaler – for å spille høyt av glede i tilbedelsen.

Levittene utpekte Heman, Joels sønn, sammen med broren Asaf, Berekjas sønn. Fra Meraris sønner var broren deres Etan, Kushajas sønn.

Sammen med dem var deres brødre i annen rang: Sakarja, Jaaziel, Sjemiramot, Jehiel, Uni, Eliab, Benaja, Maaseja, Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom og Jeiel, portvokterne.

Sangerne Heman, Asaf og Etan skulle spille på bronse-cymbaler for å lage lyd som hevet stemningen.

Sakarja, Aziel, Sjemiramot, Jehiel, Uni, Eliab, Maaseja og Benaja spilte på lyrer stemt i den åttende skala for å berike musikken.

Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom, Jeiel og Azazja spilte på harper for å lede sangene i tilbedelsen.

Kenanja, lederen av levittene, instruerte dem i hvordan de skulle bære arken, for han var svært kompetent i dette.

Berekja og Elkana var portvoktere for arken.

Prestene Sjevanja, Josafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Eliezer blåste trompetene foran Herrens ark. Obed-Edom og Jehija var også portvoktere for arken.

Så dro David, Israels eldste og lederne for tusener av Israels menn, for å hente Herrens paktark med glede fra Obed-Edoms hus.

Fordi Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, ofret de sju oksene og sju værer.

David var kledd i en kappe av fint lin, og alle levittene som bar arken, sangerne, og Kenanja, lederen av bærerene, bar også linske kapper. David hadde på seg en lin-efod.

Hele Israel førte Herrens paktark opp med jubel, trompetlyd, cymbaler, harper og lyrer.

Da Herrens paktark kom til Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet og så kong David danse og leike. Hun foraktet ham i sitt hjerte, noe som viste hennes dype misnøye.