De brakte Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den, og de ofret brennoffer og fredsoffer for å ære Guds nærvær.

Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

Han delte ut til hver mann og kvinne i Israel et brød, en kake med dadler og en kake med rosiner.

David satte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark, til å minnes, takke og lovprise Herren, Israels Gud.

Asaf var lederen, Zekarja var hans nestkommanderende, og så fulgte Jeiel, Semiramot, Jehiel, Mattitja, Eljab, Benaja, Obed-Edom og Jeiel. De spilte på harper og lyrer, mens Asaf sto for cymbalene.

Prestene Benaja og Jahasiel blåste kontinuerlig i trompeter foran Paktens ark.

Den dagen satte David Asaf og hans brødre til å lovprise Herren.

Lov Herren, påkall hans navn, gjør hans underverk kjent blant folkene.

Syng for ham, spill for ham, tal om alle hans underverk.

Gled dere i hans hellige navn; la alle som søker Herren, fryde seg i hjertet.

Søk Herren og hans styrke; søk hans ansikt alltid.

Husk hans under og hans undere, som han har gjort.

Dere, Israels slekt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.

Han er Herren vår Gud; hans lover gjelder over hele jorden.

Minnes alltid hans pakt, det ord han ga som hensikt for tusen slektledd.

den pakt han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak.

Dette bekreftet han som en lov for Jakob, en evig pakt for Israel.

Han sa: 'Til deg vil jeg gi Kanaans land som en arv.'

Da dere var få i antall, svært få, og fremmede der.

Så vandret de fra folk til folk, fra rike til rike.

Han tillot ikke noen å undertrykke dem; han refset konger for deres skyld.

Han sa: 'Rør ikke ved mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt.'

Syng for Herren, hele jorden; forkynn hans frelse fra dag til dag.

Fortell om hans herlighet blant folkene, om hans underverk blant alle folkeslag.

For Herren er stor og høylovet; han er mer å frykte enn alle guder.

For alle folkets guder er avguder; Herren derimot skapte himlene.

Heder og majestet er foran ham; styrke og glede fyller hans hus.

Gi Herren, dere folkestammer, gi Herren ære og styrke.

Gi Herren ære i hans navn; kom med offer og kom frem for ham. Tilbe Herren i hellig prakt.

Skjelv for hans nærvær, hele jorden. Verden står trygt og vil ikke rokkes.

Himmelene skal glede seg, og jorden skal juble, og de skal si blant folkene: 'Herren er konge!'

Havet skal bruse, og alt som er i det; marken skal juble, og alt som er på den.

Da skal trærne i skogen synge av glede for Herrens nærvær, for han kommer for å dømme jorden.

Takk Herren, for han er god, for hans miskunnhet varer evig.

Si: 'Frels oss, vår frelses Gud; saml oss og befri oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og lovprise deg.'

Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: 'Amen!' og lovpriste Herren.

Så lot David Asaf og hans brødre bli der foran Herrens paktkiste for å tjene Herrens paktkiste daglig, i henhold til forskrifter.

Obed-Edom og hans brødre, sekstiåtte i alt, ble også utpekt. Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa var portvakter.

Prestene Sadok og hans brødre ble satt til å tjene ved Herrens tabernakel på helligdommen i Gibeon.

De skulle daglig ofre brennoffer på brennofferalteret, både om morgenen og om kvelden, og gjøre alt som er skrevet i Herrens lov, slik han foreskrev for Israel.

Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte som var nevnt ved navn, for å prise Herren, for hans miskunnhet varer evig.

De skulle følge Heman og Jedutun med trompeter og cymbaler for å gi lyd og med andre instrumenter for Guds sanger. Jedutuns sønner var portvakter.

Så dro hele folket hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.