Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltdyner.'

Natan sa til David: 'Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.'

Men samme natt kom Herrens ord til Natan:

'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset mitt.'

For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, helt til denne dag. Jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.

Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg aldri sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å lede mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og jeg har utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil heve ditt navn, som navnet til de største på jorden.

Jeg vil gi mitt folk Israel et sted, og jeg vil plante det så det kan bo trygt på sitt eget sted og ikke lenger bli uroet. Ondskapsfulle mennesker skal ikke lenger undertrykke dem, slik de gjorde før,

helt fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Nå kunngjør jeg for deg at Herren vil bygge et hus for deg.

Når din tid er omme og du går til dine fedre, vil jeg oppreise etterkommeren din, en av dine egne sønner, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.

Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil sikre hans trone for evig.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.

Jeg vil sette ham over mitt hus og mitt kongerike til evig tid, hans trone skal stå fast til evig tid.'

Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.

Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?'

Dette var ikke nok for deg, Gud, men du har også talt om din tjener som om jeg var en mann av høy rang, Herre Gud.

Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.

Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene og kunngjort disse store løftene.

Herre, det er ingen som du, og det er ingen Gud utenom deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører.

Hvem er som ditt folk Israel, det eneste folkeslag på jorden som Gud selv har gått ut for å fri ut og gjøre til sitt folk, og gi seg selv et navn? Du har gjort store og skremmende ting ved å drive ut folkene foran ditt folk, som du har kjøpt fri fra Egypt.

Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.

Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå fast for evig, og gjør som du har sagt.

La dette ordet stå fast, så ditt navn blir stort for evig, og det skal sies: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud for Israel.' Og din tjener Davids hus skal være fast grunnlagt for ditt åsyn.

For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener våget å be til deg.

Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.

Så vil du velsigne din tjeners hus, så det kan være for alltid foran deg. For det er du, Herre, som har velsignet, og det er velsignet for alltid.'