Satan sto opp mot Israel og fikk David til å telle folket.

David sa til Joab og til høvdingene i folket: 'Gå rundt og tell folket fra Be'er-Sheva til Dan, og rapporter resultatet til meg, så jeg kan vite hvor mange de er.'

Joab svarte: 'Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så tallrikt som de er. Er ikke alle disse min herres tjenere? Hvorfor ber min herre om dette? Det vil føre til synd mot Herren for Israel!'

Kongens ord var ubestridte for Joab, så han dro ut og vandret omkring i hele Israel før han kom tilbake til Jerusalem.

Joab ga David en telling av folket. Hele Israel var én million og ett hundre tusen menn som bar sverd, og Juda var fire hundre og syttitusen menn, også væpnet.

Levi og Benjamin ble ikke inkludert i tellingen fordi Joab motsto kongens befaling.

Gud ble veldig sint over dette og sendte pest over Israel, for dette var en synd.

David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Vær derfor nådig mot din tjener og tilgi meg, for jeg har handlet dumt.'

Herren talte åpenbart til Gad, Davids seer, og sa:

Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre alternativer foran deg. Velg ett av dem, så vil jeg handle deretter.

Gad kom til David og sa til ham: 'Så sier Herren: Velg en av disse alternativene!'

Tre år med hungersnød, tre måneder med flukt blant dine fiender mens de angriper deg, eller tre dager med pest fra Herren, der ødeleggelse rammer hele Israel. Vurder dette og gi meg svar på hva du ønsker.

David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La meg heller falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hender.'

Herren sendte pest over Israel, og sytti tusen av dem døde som følge av det.

Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.

David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet strukket ut mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekk, falt ned på sine ansikter.

David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'

Herrens engel ba Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på terskelplassen til jebusitten Ornan.

David gikk opp, etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.

Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.

Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.

David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi det til meg for full pris, så vi kan stoppe pesten over folket.'

Ornan sa til David: 'Ta det, og la min herre kongen gjøre hva som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskeplattformene til ved, og hveten til grødeofferet. Jeg gir deg alt dette.'

Men kong David sa til Ornan: 'Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ofre for Herren noe som tilhører deg, eller ofre brennoffer som ikke koster meg noe.'

David betalte Ornan seks hundre sjekler gull for stedet.

David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen som falt ned på brennofferalteret.

Herren talte til engelen, og han senket sverdet.

På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham ved jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.

Herren sitt tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden på offerhaugen i Gibeon.

David kunne ikke gå inn for å søke Gud, for han var redd for Herrens engel.