Dette er oppgavene til vokterne: Mesjellemja, sønn av Kore, som var en Korahitt og en av Asafs etterkommere.

Mesjellemja hadde sønner: Sakarja, den førstefødte, Jediel, den andre, Sebadja, den tredje, Jatniel, den fjerde; disse var dyktige og innflytelsesrike i sin familie.

Elam, den femte, Jehohanan, den sjette, Eliehoenai, den sjuende.

Obed-Edom hadde sønner: Sjemaja, den førstefødte, Josabad, den andre, Joah, den tredje, Sakar, den fjerde, og Nethanel, den femte. De var kvalifiserte hjelpere i Herrens hus.

Ammiel, den sjette, Isakar, den sjuende, Peullethai, den åttende; for Gud hadde velsignet ham med mange dyktige sønner.

Sjemajas sønner ble ledere i sin fars hus, fordi de var dyktige krigere.

Sjemajas sønner: Otnji, Refael, Obed og Elsabad, hans brødre var også dyktige menn: Eliju og Semakja.

Alle disse var etterkommere av Obed-Edom. De og deres sønner og brødre var kvalifiserte for tjeneste. Totalt var det sekstito av Obed-Edoms etterkommere som trådte inn i tjenesten.

Mesjellemja hadde atten dyktige sønner og brødre.

Hosa, som var en av Meraris etterkommere, hadde sønner: Simri, som faren gjorde til leder for sin familie, selv om han ikke var førstefødt.

Hilkia, den andre, Tebalia, den tredje, Sakarja, den fjerde. Totalt var det tretten sønner og brødre av Hosa.

Disse avdelingene av portvokterne, ledere over sterke menn, hadde ansvaret for tjenesten ved Herrens hus og delte vaktholdene etter familiene sine.

De kastet lodd, store som små, etter familiene sine, for hver port.

Loddet for østporten falt på Sjemelja, og loddet for Sakarja, hans dyktige sønn, falt på nordporten.

Til Obed-Edom falt loddet på sørporten, og til hans sønner falt det på lageret.

Til Suppim og Hosa falt loddet på vestporten, sammen med sjalleket-porten på hovedveien, den stigende veien. Vaktene sto i beredskap mot hverandre.

På østsiden var seks levitter, på nordsiden var det fire hver dag, og på sørsiden var det fire hver dag. Og to og to ved lagerrommene.

Til parbaren mot vest var det fire på hovedveien og to ved parbaren.

Disse var avdelingene av portvokterne blant korahittene og merarittene, og de hadde viktige oppgaver.

Andre av levittene, Ahia, hadde ansvar for Guds hus skatter og de hellige skatter, som var av stor betydning for folkets tilbedelse.

Ladan og Gershoms etterkommere tilhørte Ladan, som var leder av Ladan-Gershomittene, og Jehieli.

Jehielis sønner: Zetam og hans bror Joel, som hadde ansvar for å forvalte skattene i Herrens hus.

Av Amramittene, Jisharittene, Hebronittene og Ussielittene, hadde flere oppgaver innen tempeltjenesten.

Sjebuel, sønn av Gershom, sønn av Moses, var øverste ansvarlig over skattene og hadde betydelig innflytelse over forvaltningen av tempelskattene.

Hans slektninger fra Elieser var Rehabja, hans sønn, Jesja, hans sønn, Joram, hans sønn, Sikri, hans sønn, og Slemo, hans sønn.

David, kongen, hadde viet skattene som Slemo og hans slektninger hadde ansvar for, til tjeneste for Herren og folket.

Fra krigene og byttet hadde de viet det til å styrke Herrens hus.

Alt som profeten Samuel hadde viet, og som Saul, sønn av Kisj, Abner, sønn av Ner, og Joab, sønn av Seruja, hadde lagt inn i Herrens hus, ble ansett som hellig.

Av Jisharittene var Kenanja og hans sønner ansvarlige for de ytre arbeider i Israel, som vakter og dommere.

Av Hebronittene var Hasjabja og hans slektninger, tusen syv hundre dyktige menn, ansvarlige for alt arbeid som angikk tjenesten for Herren vest for Jordan.

Blandt Hebronittene var Jeria leder, og i det førtiende året av Davids regjering ble deres slekt gransket, og det ble funnet mange dyktige krigere i Jaser i Gilead.

Jeria hadde to tusen syv hundre aktive slektninger, som var ledere over sine familier og ansvarlige for oppgavene til Gud og kongen.