Dronningen av Saba hørte om Salomos ryktbarhet på grunn av Herrens navn og kom for å stille ham spørsmål med gåter.

Hun kom til Jerusalem med et meget stort følge, med kameler som bar krydder, store mengder gull og edelstener. Da hun kom til Salomo, talte hun med ham om alt som lå henne på hjertet.

Salomo besvarte alle hennes spørsmål; det var ingenting som var skjult for kongen som han ikke kunne forklare henne.

Da dronningen av Saba fikk se den store visdommen til Salomo og det praktfulle huset han hadde bygd,

og maten som ble servert ved hans bord, hvordan tjenerne hans satt, oppførselen til hans tjenerskap, klærne deres, hans munnskjenkeres bekledning, og brennofferet han bar fram i Herrens hus, ble hun dypt overveldet.

Hun sa til kongen: «Det var sant det jeg hørte i mitt eget land om dine ord og den visdommen som Gud har gitt deg.»

Men jeg ville ikke tro det før jeg kom og så det med egne øyne. Faktisk, ikke engang halve sannheten ble fortalt meg; du overgår ryktene om din visdom og velstand.

Lykkelige er dine menn, lykkelige er dine tjenere som alltid står foran deg og hører din visdom.

Lovet være Herren din Gud, som har hatt sin glede i deg og satt deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for evig, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferd.

Så ga hun kongen hundre og tjue talent gull, samt en utrolig mengde krydder og edelstener. Aldri før var det brakt så mange krydder som dronningen av Saba ga til kong Salomo.

Kong Hiram sendte også skip som brakte gull fra Ofir, samt stor mengde almuggitre og edelstener fra Ofir.

Av almuggitret lagde kongen reiler for Herrens hus og kongens palass, samt lyrer og harper for sangerne. Aldri før hadde man sett slike mengder almuggitre, og det har ikke blitt sett til denne dag.

Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, i tillegg til rikelige gaver fra kongen. Så tok hun med seg sine tjenere og dro tilbake til sitt eget land.

Hvert år kom seks hundre og sekstiseks talent gull inn til Salomo,

i tillegg til det som kom fra handelsmenn og kjøpmenn og fra alle kongene i Arabia og guvernørene i landet.

Kong Salomo lagde to hundre store skjold av hamret gull; hvert av skjoldene krevde seks hundre sekel gull.

Han lagde også tre hundre små skjold av hamret gull, hvert av dem krevde tre miner gull. Kongen plasserte dem i Libanon-skogens hus.

Kongen laget en stor trone av elfenben og dekket den med det fineste gull.

Tronen hadde seks trinn, og toppen av tronen var avrundet bak. På begge sider av setet var det armlener, med to løver som stod ved siden av armlenene.

Og tolv løver stod der på de seks trinnene, en på hver side. Slikt har aldri vært laget i noe kongerike før.

Alle kong Salomos drikkebegre var av gull, og alle redskapene i Libanon-skogens hus var av rent gull. Sølv ble ikke regnet for noe i Salomos dager.

For kongen hadde skip fra Tarsis, som seilte sammen med Hirams skip; en gang hvert tredje år kom skipene tilbake fra Tarsis med gull, sølv, elfenben, aper og påfugler.

Kong Salomo overgikk alle jordens konger når det gjaldt rikdom og visdom.

Hele verden søkte å møte Salomo for å høre den visdommen som Gud hadde lagt i hans hjerte.

Hvert år brakte de sine gaver: redskaper av sølv og gull, klær, våpen, krydder, hester og muldyr.

Salomo samlet vogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre vogner og tolv tusen hestfolk som han plasserte i vognbyene og hos seg selv i Jerusalem.

Kongen gjorde sølv så vanlig i Jerusalem som stein, og sedertre så vanlig som morbærfikentre i lavlandet.

Salomos hester ble hentet fra Egypt, og kongens handelsmenn kjøpte dem i store mengder.

En vogn som ble importert fra Egypt, kostet sekshundre sekel sølv, og en hest kostet et hundre og femti. På samme måte solgte de dem til alle hetittenes og arameernes konger.