Kong Salomo elsket mange forskjellige kvinner, inkludert Faraos datter, kvinner fra Moab, Ammon, Edom, Sidon og hetittene – noe som stridte mot Guds befaling.

Disse var fra folkene som Herren hadde advart Israel om: 'Dere skal ikke blande dere med dem, og de skal ikke blande seg med dere; de vil føre hjertene deres bort fra meg.' Men Salomo lot seg påvirke av dem og elsket dem.

Han hadde 700 kongelige koner og 300 medhustruer, og disse kvinnene førte ham bort fra troen på Gud.

Da Salomo ble gammel, vendte hans koner hans hjerte mot andre guder, slik at hans hjerte ikke lenger var helt med Herren sin Gud, som hans far David hadde vært.

Salomo fulgte Astarte, gudinnen fra Sidon, og Milkom, de avskyelige gudene til ammonittene, noe som både opprørte Herren og sviktet hans tjeneste.

Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte ikke Herren slik hans far David hadde gjort.

På den tiden bygde Salomo en offerhøyde for Kemosj, den avskyelige guden til Moab, på fjellet øst for Jerusalem, og for Molok, den skammelige guden til ammonittene.

Og slik tilbad han alle sine utenlandske koner, som ba om røkelse og ofret til sine fremmede guder, i stedet for til Herren.

Herren ble sint på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger.

Han hadde også befalt ham om ikke å følge andre guder, men Salomo overholdt ikke de forordninger som Herren hadde gitt.

Da sa Herren til Salomo: 'Ford Fordi du har gjort dette og ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg påla deg, vil jeg uten tvil rive kongedømmet fra deg og gi det til din tjener.'

Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre dette i dine dager; jeg vil rive det ut av hånden på din sønn.

Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham. Jeg vil gi din sønn én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.

Herren reiste opp en motstander mot Salomo, nemlig Hadad, edomitten, som var av kongeætten i Edom.

Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt dit for å begrave de drepte, slo han alle guttebarn i Edom.

Joab og hele Israel oppholdt seg der i seks måneder for å utrydde alle guttebarn i Edom.

Men Hadad flyktet til Egypt sammen med noen edomitter som også var tjenere av hans far; Hadad var da en ung gutt.

De dro fra Midjan og kom til Paran. Der tok de med seg menn fra Paran og kom til Egypt, til Farao, kongen av Egypt, som ga ham et hus, foreskrev mat for ham og ga ham land.

Hadad fant stor gunst i Faraos øyne, og Farao ga ham sin kones søster, søsteren til dronning Tahpenes, som hans kone.

Tahpenes' søster fødte ham en sønn ved navn Genubat. Tahpenes oppdro ham i Faraos hus, og Genubat vokste opp blant Faraos sønner.

Da Hadad i Egypt hørte at David hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre og at Joab, hærføreren, var død, sa Hadad til Farao: 'La meg dra hjem til mitt eget land.'

Farao sa til ham: 'Hva mangler du her hos meg, siden du ønsker å dra til ditt eget land?' Hadad svarte: 'Ingenting, men jeg ønsker virkelig å reise.'

Gud reiste også opp en annen motstander mot Salomo, Rezon, Eljadas sønn, som hadde rømt fra kong Hadad'ezer av Soba.

Rezon samlet menn omkring seg og ble leder for en røverbande etter at David hadde slått dem. De dro til Damaskus, slo seg ned der, og hersket i Damaskus.

Han ble Israels fiende gjennom hele Salomos liv, i tillegg til all den skade Hadad forårsaket. Rezon hersket over Aram og var en fiende av Israel.

Jeroboam, Nebats sønn, var en dyktig og sterk mann. Da Salomo så at den unge mannen var dyktig i sitt arbeid, satte han ham over hele arbeidsstyrken til Josefs hus.

Dette er grunnen til at han løftet hånden mot kongen: Salomo bygde Millo og reparerte bruddet i Davids by, hans far.

Jeroboam var en dyktig og sterk mann. Da Salomo så at den unge mannen var dyktig i sitt arbeid, satte han ham over hele arbeidsstyrken til Josefs hus.

På den tiden skjedde det at Jeroboam gikk ut fra Jerusalem, og profeten Akia fra Sjilo møtte ham på veien. Akia hadde på seg en ny kappe, og de var alene på marken.

Akia tok tak i den nye kappen som han hadde på seg og rev den i tolv stykker.

Så sa han til Jeroboam: 'Ta ti stykker for deg selv, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi ti stammer til deg.

Men den ene stammen skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt av alle Israels stammer.'

Dette er fordi de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonittenes gudinne, Kemosj, Moabs gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke fulgt mine veier, gjort det som er rett i mine øyne, eller holdt mine lover og forskrifter, slik David, deres far, gjorde.

Men jeg vil ikke ta hele riket fra hans hånd; jeg vil la ham være fyrste alle hans livsdager for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte og som holdt mine bud og forskrifter.

Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi ti stammer til deg.

Til hans sønn vil jeg gi én stamme, slik at min tjener David alltid skal ha en lampe foran meg i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å sette mitt navn der.

Jeg skal ta deg, og du skal herske over alt det ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, går på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine lover og bud, slik min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg og bygge et varig dynasti for deg, som jeg gjorde for David. Jeg vil gi deg Israel.

På denne måten vil jeg ydmyke Davids etterkommere, men ikke for alltid.

Salomo prøvde å drepe Jeroboam, men Jeroboam flyktet til Egypt, til Sjisjak, Egyptens konge. Han ble i Egypt til Salomo døde.

Resten av Salomos historie, alt han gjorde og hans visdom, er det ikke skrevet om det i Salomos krønike?

Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel i førti år.

Så la Salomo seg til hvile med sine forfedre, og han ble gravlagt i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.