Rehabeam dro til Sikem, fordi hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.

Da Jeroboam, Nebats sønn, som fortsatt var i Egypt, hvor han hadde oppholdt seg fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypt.

De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam.

De sa: 'Din far gjorde vår åk tung. Nå, hvis du letter det harde arbeidet som din far påla oss, så vil vi tjene deg.'

Han sa til dem: 'Gå bort i tre dager, og kom tilbake til meg.' Og folket gikk sin vei.

Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo, mens han levde, og sa: 'Hvordan bør jeg svare dette folket?'

De svarte ham: 'Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og gi dem et godt svar, så vil de tjene deg for alltid.'

Men han forkastet de eldres råd som de ga ham, og rådførte seg med de unge menn som hadde vokst opp med ham, og som tjente ham.

Han sa til dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Lett den åken som din far la på oss?'

De unge menn som hadde vokst opp med ham, sa til ham: 'Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde vår åk tung, men du kan lette den for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.'

Nå vel, min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket deres enda tyngre. Min far pisket dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner.'

Så kom Jeroboam og hele folket tilbake til Rehabeam på den tredje dagen, som kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.

Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.

Han talte til dem slik de unge menn hadde rådet og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far pisket dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner.'

Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.

Men over Israels barn som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.

Kong Rehabeam sendte Adoram, som var over arbeidspliktene, men hele Israel steinet ham til døde. Kong Rehabeam klarte å flykte i en vogn og kom til Jerusalem.

Så gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.

Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda-stammen alene.

Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han Juda-huset og Benjamin-stammen, hundre og åtti tusen utvalgte stridsmenn, for å dra i krig mot Israels hus og gjenvinne riket for Rehabeam, Salomos sønn.

Men Guds ord kom til Semaja, Guds mann, og sa:

'Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Juda og Benjamin, og til folkene,'

'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.

Jeroboam bygde Sikem i Efraim-fjellet og bodde der. Derfra dro han ut og bygde Pnuel.

Jeroboam sa til sitt hjerte: 'Nå vil kongedømmet snart vende tilbake til Davids hus.'

'Hvis dette folket drar opp for å ofre på Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.'

Kongen rådslo og laget to gullkalver og sa til folket: 'Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra landet Egypt!'

Han satte den ene i Betel og den andre i Dan.

Dette ble en synd; folket gikk i prosesjon foran den ene helt til Dan.

Han bygget også et hus på haugene og opprettet prester fra alle samfunnslag, som ikke var av Levis barn.

Jeroboam opprettet en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, slik som høytiden i Juda. Han gikk opp på alteret som han hadde laget i Betel, for å ofre til gullkalvene han hadde laget. Han plasserte også prester for de haugene han hadde laget.

Han gikk opp på alteret som han hadde laget i Betel, den femtende dagen i den åttende måneden, en måned som han hadde diktet opp fra sitt eget hjerte. Han opprettet en høytid for Israels barn og gikk opp på alteret for å brenne røkelse.