Og se, en gudsmann kom fra Juda, som Herren hadde sendt til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

Han ropte ut mot alteret etter Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn til Davids hus, Josjia skal han hete. Han skal ofre prester av offerhaugene på deg, de som brenner røkelse på deg, og menneskeben skal brennes på deg.'

Samme dag ga han også et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres.'

Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

Alteret revnet, og asken spredte seg fra alteret i samsvar med tegnet som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.

Kongen tok til orde og sa til gudsmannen: 'Be nå til Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen!' Så bad gudsmannen til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og ble som den var før.

Kongen sa til gudsmannen: 'Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.'

Men gudsmannen svarte kongen: 'Selv om du gir meg halve kongeriket ditt, vil jeg ikke gå med deg, og jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.

For slik er jeg blitt befalt etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød, heller ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'

Så gikk han hjem en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.

En gammel profet bodde i Betel; hans sønner kom og fortalte ham om alle de gjerninger gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel. De fortalte også sin far om de ordene han hadde talt til kongen.

Da spurte deres far dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.

Da sa han til sine sønner: 'Sadel eselet for meg.' Og de sadlet eselet for ham, og han satte seg på det.

Han dro av sted etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Da spurte han ham: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja.'

Da sa han til ham: 'Bli med meg hjem, så du kan få deg en matbit.'

Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan verken spise brød eller drikke vann med deg her.

For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: Du skal hverken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'

Da svarte profeten: 'Jeg er også profet som du. En engel kom til meg på Herren sin ordre og sa: 'La ham vende tilbake med deg til huset ditt, så han kan spise brød og drikke vann.' Men han løy for ham.

Derfor vendte han tilbake med ham og spiste brød og drakk vann i hans hus.

Mens de satt der ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.

Han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud ga deg,

men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet der Herren hadde sagt til deg: 'Ikke spis brød og ikke drikk vann,' skal ikke kroppen din bli begravet i din fedres grav.'

Etter at han hadde spist brød og drukket, salte de eselet for profeten som han hadde ført tilbake.

Da han var på vei, møtte en løve ham og drepte ham. Kroppen hans lå på veien, mens eselet sto ved siden av, og løven sto også ved kroppen.

Folk som gikk forbi så kroppen ligge på veien, og løven stå ved siden av den, og de kom og fortalte det i byen hvor den gamle profeten bodde.

Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte dette, sa han: 'Det er gudsmannen som var ulydig mot Herrens ord. Derfor har Herren gitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham, i samsvar med det ord som Herren talte til ham.'

Så sa han til sine sønner: 'Sal eselet for meg.' Og de salte det for ham.

Han dro av sted og fant kroppen hans liggende på veien, og eselet og løven sto ved siden av kroppen; løven hadde ikke spist kroppen eller revet i stykker eselet.

Da løftet profeten opp gudsmannens kropp og la den på eselet og førte den tilbake. Og den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og begrave ham.

Og han la kroppen i sin egen grav. De holdt sørgehøytid over ham og ropte: 'Å, min bror!'

Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, skal dere begrave meg i samme grav som gudsmannen. Legg mine ben ved siden av hans ben.'

For det ord som han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes hus i Samarias byer, skal gå i oppfyllelse.

Men heller ikke etter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei; han fortsatte å lage prester av offerhaugenes folk. Han innsatte hvem som helst som hadde lyst til å bli prest for offerhaugene.

Dette ble en synd for Jeroboams hus, og det førte til at det ble utslettet og ødelagt fra jorden.