Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, vil det ikke komme dugg eller regn i disse årene, med mindre jeg sier det.'

Herrens ord kom til ham, og det sa:

'Gå herfra og dra østover. Gjem deg ved bekken Krit, øst for Jordan.'

'Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.'

Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og bodde ved bekken Krit, øst for Jordan.

Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.

Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke hadde vært regn i landet.

Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:

'Reis deg og dra til Sarepta i Sidon og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.'

Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.'

Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'

Men hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage dette til meg og min sønn. Vi skal spise det, og så skal vi dø.'

Da sa Elia til henne: 'Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men først bak en liten kake til meg og bring den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg og din sønn.'

'For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle olje før den dag Herren sender regn på jorden.'

Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og hun, han, og hennes hus levde av dette i mange dager.

Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, akkurat som Herrens ord, som ble talt gjennom Elia, hadde sagt.

En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.

Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'

Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.

Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'

Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'

Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'

Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'