Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil gi regn over jorden.'

Så dro Elia av sted for å vise seg for Akab. Det var en alvorlig hungersnød i Samaria.

Akab kalte på Obadja, som var forvalter av hans hus. Obadja fryktet Herren veldig.

Dengang da Jesabel utslettet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti mann i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.

Akab sa til Obadja: 'Gå gjennom landet til alle vannkildene og til alle bekkene; kanskje vi finner gress så vi kan ernære hester og muldyr, og at vi ikke må drepe noe av buskapen.'

De fordelte landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk en vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.

Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'

Han svarte ham: 'Ja, jeg er det. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.'

Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'

Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller et kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' tok han en ed fra kongeriket og folket om at de ikke hadde funnet deg.

'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'

Når jeg går bort fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke kjenner, og når jeg går og sier dette til Akab, så finner han deg ikke, og han vil drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.

Har ikke min herre fått høre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, at jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann?

Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil drepe meg.'

Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'

Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham alt dette. Akab dro for å møte Elia.

Da Akab så Elia, sa Akab til ham: 'Er det deg, du som plager Israel?'

Elia svarte: 'Jeg har ikke plaget Israel, men du og ditt fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.'

Kall nå sammen hele Israel til meg på Karmel-fjellet, også Baals fire hundre og femti profeter og Asjeras fire hundre profeter, de som spiser ved Jesabels bord.

Så sendte Akab bud utover hele Israel og samlet profetene på Karmel-fjellet.

Elia gikk frem for hele folket og sa: 'Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham; men hvis Baal er gud, så følg ham.' Folket svarte ham ikke et ord.

Da sa Elia til folket: 'Jeg er den eneste profeten av Herren som er igjen, mens Baals profeter er fire hundre og femti.'

Gi oss to okser. La dem velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på ved, men de skal ikke tenne opp ild. Jeg skal lage den andre oksen, legge den på ved og heller ikke tenne opp ild.

Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.' Da svarte hele folket og sa: 'Det er godt.'

Elia sa til Baals profeter: 'Velg dere en okse og gjør det først, for dere er mange, og påkall deres guds navn, men tenn ikke ild.'

De tok den oksen de fikk og gjorde i stand. Så påkalte de Baals navn fra morgen til middag, og sa: 'Baal, svar oss!' Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hinket rundt alteret de hadde laget.

Ved middagstid spottet Elia dem og sa: 'Rop høyere, for han er en gud. Kanskje han er opptatt eller har noe annet fore, eller kanskje han er på reisefot, eller kanskje han sover og må vekkes.'

Så ropte de med høy stemme og skar seg selv, slik de pleide, med sverd og spyd, til blodet rant på dem.

Da det var middag, profeterte de til offeret skulle fremstilles, men det var ingen stemme, ingen som svarte, og ingen som brydde seg.

Da sa Elia til hele folket: 'Kom hit til meg!' Hele folket nærmet seg ham. Da reparerte Han Herrens alter som var revet ned,

og Elia tok tolv steiner, i samsvar med antallet av Jakobs sønners stammer, han som Herrens ord kom til og sa: 'Israel skal være ditt navn,'

med steinene bygget han et alter i Herrens navn, og rundt det laget han en grøft som kunne romme to mål såkorn.

Så la han veden i orden, skar oksen i stykker og la den på veden.

Han sa: 'Fyll fire krukker med vann og hell over brennofferet og veden.' Han sa: 'Gjenta det en gang til,' og de gjorde det en gang til. 'Gjenta det en tredje gang,' sa han, og de gjorde det en tredje gang.

Vannet rant rundt alteret, og også grøften ble fylt med vann.

Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia frem og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.'

Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan vite at du er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.'

Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og også vannet i grøften slikket den opp.

Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'

Elia sa til dem: 'Grip Baals profeter! La ikke en av dem slippe unna!' De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.

Elia sa til Akab: 'Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av rikelig regn.'

Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.

Og han sa til tjeneren sin: 'Gå opp nå og se ut mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Syv ganger sa han: 'Gå igjen.'

På den syvende gangen sa tjeneren: 'Se, en liten sky, som en manns hånd, stiger opp fra havet.' Så sa Elia: 'Gå opp og si til Akab: 'Spenne for vognen din og kom deg ned, så ikke regnet stenger deg inne.''

På dette tidspunktet ble himmelen sort av skyer og vind, og et stort regn kom. Akab kjørte bort og dro til Jisre'el.

Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappene sine og løp foran Akab helt til inngangen til Jisre'el.