Ahab fortalte Jezabel alt som Elia hadde gjort, og om hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.

Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: 'Må gudene straffe meg hardt hvis jeg ikke tar livet av deg som du gjorde med dem innen morgendagens tid.'

Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli igjen der.

Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre. Ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn mine forfedre.'

Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Da han hadde lagt seg under busken, sovnet han.

Da han så opp, var det en kake bakt på varme steiner og en krukke med vann ved hodet hans. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.

Herrens engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa, 'Reis deg og spis, for veien foran deg er for lang.'

Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

Han gikk inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'

Elia svarte: 'Jeg har vært ivrig for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, ødelagt dine altere, drept dine profeter med sverd, og nå er jeg alene igjen, og de søker å ta livet mitt.'

Herren sa: 'Gå ut og stå stille på fjellet foran Herren.' Og se, Herren kom forbi. En stor og sterk vind rev i fjellene og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørte han en stille hvisking.

Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'

Han svarte: 'Jeg har vært ivrig for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, ødelagt dine altere, drept dine profeter med sverd. Nå er jeg helt alene, og de søker å ta livet mitt.'

Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'

Du skal også salve Jehu, Nimsjis sønn, til konge over Israel, og Elisja, Saffats sønn fra Abel-Mehola, skal du salve som profet i ditt sted.

Den som slipper unna Hasaels sverd, vil Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, vil Elisja drepe.

Men jeg vil la syv tusen bli igjen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Baal og ingen som har kysset ham.'

Så dro Elia derfra og fant Elisja, Saffats sønn, som var i ferd med å pløye med tolv par okser foran seg, og han pløyde med det tolvte paret. Elia gikk bort til ham og kastet profetens kappe over ham.

Elisja forlot oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først kysse min far og mor, så skal jeg følge deg.' Elia svarte: 'Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?'

Så vendte han tilbake, tok paret med okser, slaktet dem, brukte plogredskapene til å koke kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.