Salomo giftet seg med Faraos datter, kongen av Egypt. Han førte henne til Davidsbyen mens han bygde sitt eget hus, Herrens hus, og muren rundt Jerusalem.

Men folket ofret fortsatt på haugene, fordi det ikke var bygd noe tempel for Herrens navn ennå.

Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter, men han ofret og brente røkelse på haugene.

Kongen reiste til Gibeon for å ofre der, for det var den største høydedrag. Salomo ofret tusen brennofre på alteret der.

I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en nattdrøm. Gud sa: «Be om det du ønsker at jeg skal gi deg.»

Salomo sa: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret trofast foran deg i rettferdighet og oppriktighet. Du har beholdt denne store godheten mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone i dag.»

Og nå, Herre min Gud, du har gjort meg til konge etter min far David. Men jeg er bare en ung mann og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.

Din tjener er midt blant ditt folk, som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes på grunn av sin størrelse.

Gi derfor din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, så jeg kan skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers dømme dette store folket ditt?

Dette ba Salomo om, og det ble godt mottatt av Herren.

Gud sa til ham: «Fordi du ba om dette og ikke om langt liv eller rikdom, eller dine fienders død, men om visdom til å dømme rettferdig,

så vil jeg gjøre som du har bedt. Jeg gir deg et klokt og forstandig hjerte slik at det ikke har vært dine like før deg og heller ikke skal komme noen etter deg.

Selv det du ikke ba om, gir jeg deg også: både rikdom og ære, slik at det ikke har vært noen konge lik deg i alle dine dager.

Hvis du følger mine veier og holder mine bud og forskrifter, slik din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»

Salomo våknet og innså at det var en drøm. Han dro tilbake til Jerusalem og sto foran Herrens paktsark, hvor han ofret brennoffer og fredsoffer. Så holdt han en fest for alle sine tjenere.

En dag kom to prostituerte til kongen og stod foran ham.

Den ene kvinnen sa: «Herre, hør på meg! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.

Tre dager etter at jeg hadde født, fødte denne kvinnen også. Vi var alene; det var ingen andre i huset enn oss to.

En natt døde denne kvinnens sønn fordi hun la seg på ham.

Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, mens hun la sin døde sønn i min favn.

Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, så var han død! Men da jeg så nærmere på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.»

Den andre kvinnen sa: «Nei! Den levende er min sønn, og den døde er din sønn.» Men den første kvinnen sa: «Nei! Den døde er din sønn, og den levende er min sønn.» Slik talte de foran kongen.

Kongen sa: «Den ene sier: 'Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er den døde,' mens den andre sier: 'Nei! Din sønn er den døde, og min sønn er den levende.'

Få hit et sverd,» sa kongen. Så brakte de sverdet til kongen.

Kongen sa: «Del det levende barnet i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.»

Da sa kvinnen som hadde den levende sønnen, til kongen, for hennes morskjærlighet brant overfor hennes sønn: «Vær så snill, herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke!» Men den andre sa: «Verken jeg eller du skal ha ham. Gjør dere ferdige og del ham!»

Da sa kongen: «Gi henne det levende barnet; drep det ikke. Hun er hans mor.»

Hele Israel hørte om den dommen som kongen hadde fattet, og de fryktet kongen, for de innså at Guds visdom var i ham for å dømme med rett.