Det var en mann fra Ramatajim i efraimitene, som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf.

Han hadde to koner, den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

Hvert år pleide Elkana å dra opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Gud over hærskarene, i Sjilo. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

Da dagen kom at Elkana ofret, gav han deler av offeret til sin kvinne Peninna og til alle hennes sønner og døtre.

Men Hanna fikk en dobbelt del, fordi han elsket henne, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.

Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.

Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Peninna pleide å provosere Hanna slik, så hun gråt og ville ikke spise.

Elkana, hennes mann, sa da til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så trist? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'

Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Nå satt presten Eli på stolen ved dørkarmen til Herrens tempel.

I sin store sorg ba Hanna til Herren og gråt.

Hun avla da et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker på meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'

Mens hun bad lenge for Herrens ansikt, så Eli på henne.

Hanna snakket stille til sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'

Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne som lider. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'

Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'

Eli svarte: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

Hun sa: 'Må din tjenerinne finne nåde for dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste og var ikke lenger nedtrykt.

De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

I løpet av tiden ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, 'fordi jeg har bedt Herren om ham.'

Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.

Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med så han kan vises for Herrens ansikt og bli der for alltid.'

Elkana, mannen hennes, sa: 'Gjør det som synes best for deg, bli hjemme til du har ammet ham. Bare må Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.

Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun brakte dem til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.

De slaktet oksen og brakte gutten til Eli.

'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'

Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

Derfor gir jeg ham til Herren; for hele hans liv skal han være innviet til Herren.' Og de tilba Herren der.