Verse 1
Saul var en år gammel da han ble konge, og han regjerte over Israel i to år.
Verse 2
Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i fjellet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver mann til sitt telt.
Verse 3
Jonatan slo filistrenes garnison som var i Geba, og filistrene fikk høre om det. Saul blåste i trompeten over hele landet og sa: 'La hebreerne høre!'
Verse 4
Hele Israel fikk høre nyheten: 'Saul har slått filistrenes garnison, og nå har Israel gjort seg til en avsky for filistrene.' Og folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
Verse 5
Filistrene samlet seg for å kjempe mot Israel: tretti tusen vogner, seks tusen ryttere, og folk så tallrike som sanden ved havets bredd. De dro opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.
Verse 6
Da Israels menn så at de var i nød, for folket var i en vanskelig situasjon, gjemte de seg i huler, i kløfter, mellom klipper, i grotter og i brønner.
Verse 7
Hebreerne krysset også Jordan til Gad og Gilead. Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket som var med ham, ble fylte av frykt.
Verse 8
Han ventet sju dager, tiden som Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket begynte å forlate Saul.
Verse 9
Da sa Saul: 'Hent brennofferet og fredsofferet til meg.' Og han ofret brennofferet.
Verse 10
Akkurat da han var ferdig med å ofre, kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
Verse 11
Men Samuel sa: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Jeg så at folket begynte å forlate meg, og du kom ikke til den fastsatte tiden, og filistrene samlet seg i Mikmas.'
Verse 12
Jeg tenkte: 'Nå kommer filistrene ned mot meg i Gilgal, og jeg har ennå ikke søkt Herren.' Så jeg tok meg sammen og ofret brennofferet.
Verse 13
Da sa Samuel til Saul: 'Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det bud Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.'
Verse 14
Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har funnet en mann etter sitt hjerte og har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du har sviktet det Herren påla deg.'
Verse 15
Samuel dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte opp folket som var med ham, og de var omkring seks hundre mann.
Verse 16
Saul, hans sønn Jonatan og de folkene som var med dem, ble værende i Geba i Benjamin, mens filistrene leiret seg ved Mikmas.
Verse 17
Fra filistrenes leir dro det ut herjetropper i tre grupper. Den ene gruppen vendte seg mot Ofra i Sjual-landet.
Verse 18
Den andre gruppen vending mot Bet-Horon, og den tredje gruppen vending mot grensen som skuer over dalen Seboim mot ørkenen.
Verse 19
I hele Israel fantes det ingen smed, for filistrene hadde sagt: 'Hebreerne må ikke få lage sverd eller spyd.'
Verse 20
Så hele Israel måtte gå til filistrene for å slipe sine plogjern, hakker, økser og sigder.
Verse 21
Prisen var en pim for plogjern og hakker, for tretannet skrapejern og for å rette opp hakker.
Verse 22
Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.
Verse 23
En fortropp fra filistrene dro fram til passet ved Mikmas.