En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

Saul satt da i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron, med omtrent seks hundre mann samlet rundt seg.

Og Akia, sønn av Akitub, bror av Ikabot, sønn av Pinehas, sønn av Eli, som var Herrens prest i Shilo, bar Efoden. Folket var ikke klar over at Jonatan hadde gått.

Mellom passasjene som Jonatan søkte å krysse for å nå filisternes vaktpost, var det et bratt klippepunkt på hver side; den ene het Bozez og den andre Senne.

Den ene klippen sto på nordsiden mot Mikmash, og den andre på sørsiden mot Geba.

Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»

Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»

Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»

Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.

Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' så skal vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss.»

Så viste de seg begge for filistenes vaktpost, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene hvor de har gjemt seg.»

Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.

Men det var ved den første angrepet som Jonatan og hans våpenbærer gjorde, at omtrent tyve menn også falt under angrepet over et område på en halv ploglengde.

Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.

Vaktene til Saul i Gibea av Benjamin så at folkemengden spredte seg og løp hit og dit.

Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.

Saul sa da til Akia: «Bruk hit Guds ark.» For Guds ark var på den tiden med israelittene.

Mens Saul snakket med presten, økte forvirringen i filisternes leir, og det ble mer og mer høylytt. Da sa Saul til presten: «Trekk din hånd tilbake.»

Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, der var det at hvert sverd var vendt mot sin neste, en veldig forvirring.

De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

Når alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellområde hørte at filisterne hadde flyktet, sluttet de seg og til kampen og forfulgte dem.

På denne dagen frelste Herren Israel, og slaget nådde ut over Bet Aven.

Israelittene ble hardt presset den dagen, og Saul hadde lagt en ed mot folket og sagt: «Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen av folket på mat.

Hele folket kom til en skog, og der lå det honning på bakken.

Når folket kom inn i skogen, så de honningen dryppe, men ingen tok det til munnen fordi de fryktet eden.

Men Jonatan hadde ikke hørt faren sin sverge med folket, så han rakte ut enden av staven som var i hånden hans og dyppet den i en bikake og førte hånden til munnen, og øynene lyste opp.

En mann fra folket sa: «Din far har sverget folket en alvorlig ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.' Derfor er folket utslitt.»

Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har lyset opp fordi jeg smakte litt av denne honningen.

Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»

Den dagen slo de filisterne fra Mikmash til Ajalon, og folket var svært utmattet.

Og folket styrtet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet i.

De fortalte Saul: «Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blodet i.» Saul sa: «Dere har forgrepet dere. Rull en stor stein til meg her i dag.»

Deretter sa Saul: «Gå blant folket og si til dem: 'La hver mann bringe sin okse eller sitt sau hit til meg, og slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise med blod i.' » Så brakte hele folket sin ku og sin søye, og slaktet dem der på steinen.

Og Saul bygde et alter for Herren; det var det første alteret han bygde for Herren.

Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til daggry, og vi vil ikke etterlate noen av dem.» De svarte: «Gjør det som synes best for deg.» Men presten sa: «La oss trekke oss nær til Gud her.»

Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er blitt begått i dag.»

Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er begått i dag.

For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»

Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et klart svar!» Da ble Jonatan og Saul tatt ved loddkasting, og folket ble frikjent.

Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.

Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»

Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.

Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.

Saul tok kongeriket over Israel og kjempet mot alle fiendene rundt omkring: Moab, ammonittene, Edom, kongene i Soba og filisterne. Overalt hvor han vendte seg, beseiret han dem.

Han organiserte en hær og slo amalekittene, og han befridde Israel fra hendene til dem som plyndret dem.

Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malkisjua; og navnene på hans to døtre var: navnet på den eldste, Merab, og navnet på den yngste, Mikal.

Sauls kones navn var Akinoam, datter til Akimaas. Navnet på hans hærfører var Abner, sønn av Ner, Sauls onkel.

Kisj var far til Saul, og Ner, far til Abner, var sønn av Abiel.

Krigen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham til sin tjeneste.