David dro derfra og bosatte seg i festningene ved En-Gedi.

Da Saul kom tilbake fra forfølgelsen av filistrene, ble det fortalt ham: 'Se, behold David er i ørkenen ved En-Gedi.'

Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn blant kløftene.

På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

Davids menn sa til ham: 'I dag er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det du ønsker.' Da reiste David seg og skar i all hemmelighet av Sauls kappe.

Men etterpå kjente David en skyldfølelse fordi han hadde skåret av Sauls kappe.

Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'

Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.

Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'

I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'

Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv.

Måtte Gud dømme mellom meg og deg, og Gud hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.

Som tales til folk sier: 'Fra de onde kommer ondskap.' Men min hånd skal ikke være mot deg.

Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?

Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.

Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.

Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'

I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.

Når en mann finner sin fiende, lar han ham dra bort på en god måte? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.

Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.

Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.

David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.