Samuel døde, og hele Israel samlet seg for å sørge over ham. De begravde ham i hans hus i Rama. David reiste seg og dro ned til ørkenen Paran.

Det var en mann i Maon, og hans eiendom lå i Karmel. Mannen var veldig rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sine sauer.

Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var en klok og vakker kvinne, men mannen var hardhjertet og ond i sine gjerninger. Han tilhørte Kalebs familie.

David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.

David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'

Si til ham: 'Måtte du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier ha fred!'

Si til ham: 'Må du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier være i fred!'

Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.

Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.

Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere i dag som har brutt ut fra sine herrer.'

Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?

Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.

David sa til mennene sine: 'Belt opp hver mann sitt sverd!' Så beltet hver mann opp sitt sverd. David beltet også opp sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen med utstyret.

En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'

Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem i markene.

'De var en mur rundt oss natt og dag hele tiden vi var hos dem og gjette sauene.'

Tenk nøye over hva du skal gjøre, for en stor ulykke truer vår herre og hele hans hus. Han er en skammelig mann, ingen kan snakke til ham.

Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to krukker vin, fem tilberedte sauer, fem sekkepakker ristet korn, hundre klaser rosiner og to hundre fikenklaser, og la dem på eslene.

Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal noe om dette.'

Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.

David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'

Måtte Gud straffe meg, om jeg lar noen av hans mannlige familiemedlemmer være i live til morgenen.

Da Abigail så David, skyndte hun seg å stige av eselet, falt ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg.

Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'

La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal. Som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene du sendte.

'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'

Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.

Tilgi din tjenestekvinne denne feil. Herren vil uten tvil bygge et sikkert hus for deg, for du kjemper Herrens kriger, og det finnes ikke noe ondt i deg i hele ditt liv.

Hvis noen står opp og jager deg for å ta livet ditt, så vil din sjel være beskyttet hos Herren din Gud, mens dine fienders sjeler vil Han slynge bort som fra slyngens sentrum.

Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,

da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.

David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'

'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'

'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'

David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'

Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.

Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hun ham alt. Da fikk hjertet hans et slag og ble som stein.

Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.

Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss for å hente deg som hans hustru.'

Hun steg opp, bøyde seg ned for dem og sa: 'Her er din tjenerinne, klar til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.'

Abigail skyndte seg, steg opp på sitt esel, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte med Davids budbringere og ble hans hustru.

David hadde også tatt Ahinoam fra Jizreel, og begge ble hans koner.

Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Laish, som var fra Gallim.