Filisterne samlet hele sin hær ved Afek, mens israelittene hadde slått leir ved kilden i Jizre'el.

Filisternes herskere avanserte med troppene sine, i hundrevis og tusenvis, mens David og hans menn holdt seg i forsvar bakerst sammen med Akisj.

Da sa filisternes høvdinger: "Hva gjør disse hebreerne her?" Akisj svarte: "Dette er David, tjeneren til Saul, Israels konge. Han har vært hos meg i flere dager og år, og fra den dagen han kom hit har jeg ikke oppdaget noe galt hos ham."

Men filisternes høvdinger ble forbannet på ham og sa: "Send mannen tilbake, la ham dra tilbake til stedet hvor du har plassert ham. Han skal ikke gå i kamp med oss, for han kan bli vår sviker under slaget. Hvordan kan han vinne sin herres gunst bedre enn ved å ta våre hoder?"

Er dette ikke David, om hvem de sang: 'Saul har slått sine tusener, men David hans titusener'?

Da kalte Akisj på David og sa til ham: "Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er bra for meg at du går inn og ut med meg i leiren. Jeg har ikke oppdaget noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og til i dag, men de andre har ikke godkjent deg."

Gå derfor nå tilbake i fred, for ikke å gjøre noe galt i øynene til filisternes høvdinger."

David sa til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i meg fra den dagen jeg kom til deg og til nå, som hindrer meg i å gå og kjempe mot fiendene til min herre, kongen?"

Akisj svarte David: "Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud. Men filisternes høvdinger har sagt at du ikke skal dra opp med oss i kampen."

Stå derfor tidlig opp i morgen sammen med dine herres tjenere som er kommet med deg, og dra av sted så snart solen stiger."

Så David og hans menn sto tidlig opp om morgenen for å dra tilbake til filistrenes land, mens filisterne dro opp til Jizre'el.