Herrens ord var sjeldne i de dager, og åpenbaring var ikke vanlig.

Øynene hans hadde begynt å bli dimme, så han kunne ikke se godt.

Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.

Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"

Men Eli svarte: "Jeg ropte ikke; gå tilbake og legg deg."

Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du ropte på meg." Men Eli sa: "Jeg ropte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."

Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.

Da skjønte Eli at det var Herren som kalte gutten.

Eli sa derfor til Samuel: "Gå og legg deg. Hvis han roper på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører.'"

Herren kom og sto der og ropte som de foregående gangene: "Samuel, Samuel!" Da sa Samuel: "Tal, for din tjener hører."

Herren sa til Samuel: "Se, jeg vil gjøre noe i Israel som vil få begge ører til å ringe hos alle som hører det."

På den dagen vil jeg oppfylle alt jeg har talt om Elis hus, fra begynnelse til slutt.

Jeg har fortalt ham at jeg vil dømme hans hus for alltid på grunn av synden han kjente til.

Derfor har jeg sverget til Elis hus at deres synd aldri skal sones ved offer eller gaver.

Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.

Men Eli kalte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."

Eli spurte: "Hva sa han til deg? Skjul det ikke for meg. Måtte Gud gjøre slik med deg og mer til hvis du skjuler noe for meg av alt han har sagt til deg."

Så fortalte Samuel alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: "Han er Herren, la ham gjøre det som er godt i hans øyne."

Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke et eneste av hans ord falle til jorden.

Hele Israel fra Dan til Beersheba visste at Samuel var blitt stadfestet som profet for Herren.

Herren fortsatte å åpenbare seg i Shilo, for Herren viste seg for Samuel der gjennom sitt ord.