Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet i frykt for filisterne. Mange falt på Gilboafjellet.

Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.

Kampen mot Saul ble stadig mer intens, og bueskytterne målte seg inn på ham og påførte ham alvorlige sår.

Da sa Saul til hofsvennen sin: 'Trekk sverdet ditt og drep meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men hofsvennen kunne ikke, fordi han var livredde. Så grep Saul sverdet selv og kastet det i seg.

Da våpensveinen så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.

Slik døde Saul, hans tre sønner, hofsvennen og alle hans menn den samme dagen.

Da mennene fra Israel som var på den andre siden av dalen og over Jordan, så at den israelske hæren hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet, og filisterne kom og tok kontroll over disse byene.

Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboafjellet.

De kuttet hodet av ham og tok klærne hans. Deretter sendte de bud over hele filisterland for å bringe nyheten til avgudstemplene og til folket.

De plasserte våpnene hans i Ashtorets tempel og hengte opp liket hans på muren i Bet-Sjan.

Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul, ble de dypt opprørt og sørget.

De samlet alle sine tapre menn og gikk hele natten. De tok ned Sauls kropp og hans sønners kropper fra muren i Bet-Sjan, dro tilbake til Jabesj og brant dem der.

De tok beinene deres og begravde dem under et tamarisktre i Jabesj, og de fastet i syv dager.