Det var en mann fra Benjamin ved navn Kish, sønn av Abiel, en mektig benjaminitter og kriger.

Han hadde en sønn ved navn Saul, en ung mann som var vakker og god. Ingen i Israel var bedre enn ham; han var hode og skuldre høyere enn alle andre i folket.

Eselinnene til Kish, Sauls far, var blitt borte. Kish sa til Saul: 'Ta med deg en av tjenerne og gå for å lete etter eselinnene.'

De reiste gjennom Efraims fjell og videre gjennom Shalisha, men fant dem ikke. Deretter reiste de videre til Shaalim, men heller ikke der fant de dem. Til slutt krysset de Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.

Da de kom til området Zuph, sa Saul til tjeneren: 'La oss gå tilbake, ellers vil min far bekymre seg mer for oss enn for eselinnene.'

Tjeneren svarte: 'I denne byen er det en Guds mann, en betrodd profet. Alt han sier skjer. La oss dra dit, kanskje han kan fortelle oss hvor vi skal gå.'

Saul sa til tjeneren: 'Hva skal vi ta med til mannen? Brødet vårt er oppbrukt, og vi har ingen gave til Guds mann. Hva har vi?'

Tjeneren svarte Saul igjen: 'Se, jeg har et kvart sekel sølv. Jeg vil gi det til Guds mann, så han kan fortelle oss hvor vi bør gå.'

Tidligere i Israel, når noen ville spørre Gud, sa de: 'La oss gå til seeren.' For den som nå kalles profet, ble før kalt seer.

Saul sa til sin tjener: 'Det er godt sagt. La oss dra.' Så gikk de til byen hvor Guds mann var.

På veien opp til byen møtte de unge jenter som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: 'Er seeren her?'

De svarte: 'Ja, se han er foran dere. Skynd dere, for han kom til byen i dag fordi det er et offer på høydeplassen for folket.'

Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til høydeplassen for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret. Deretter spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.'

De gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, så de Samuel komme ut for å gå opp til høydeplassen.

Dagen før Saul kom, hadde Herren åpenbart dette for Samuel:

'I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel. Han skal redde mitt folk fra filisterne, for jeg har sett mitt folk og deres rop har nådd meg.'

Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Dette er mannen jeg nevnte. Han skal styre mitt folk.'

Saul nærmet seg Samuel i porten og spurte ham: 'Kan du fortelle meg hvor seerens hus er?'

Samuel svarte Saul: 'Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høydeplassen, for i dag skal dere spise med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som er i ditt hjerte, skal jeg fortelle deg.'

Når det gjelder eselinnene som gikk seg vill for tre dager siden, trenger du ikke å bekymre deg for dem, for de er funnet. Og nå, hvem tilhører hele Israels attrå? Er det ikke deg og hele din fars hus?'

Saul svarte: 'Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste stammen i Israel? Og er ikke min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?'

Samuel tok Saul og hans tjener med seg til hallen og ga dem plass blant de tretti innbudte gjestene.

Samuel sa til kokken: 'Gi meg den delen jeg ba deg om, som du la til side.'

Kokken tok opp låret med det som var på, og satte det foran Saul. Samuel sa: 'Se, her er den delen som har blitt satt til side for deg. Spis, for den har blitt spart for deg for dette møtet. For jeg har inviterte folket.' Så spiste Saul med Samuel den dagen.

Deretter gikk de ned fra høydeplassen til byen, og Samuel talte med Saul på husets tak.

Tidlig neste morgen ropte Samuel til Saul fra taket: 'Stå opp, så skal jeg sende deg videre.' Saul stod opp, og de to, han og Samuel, gikk ut sammen.

Da de kom til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren at han skal gå foran oss. Så vil han gå foran, men du stå her et øyeblikk, så skal jeg la deg høre Guds ord.'