I det trettisjette året av Asas kongedømme, angrep Basja, kongen av Israel, Juda og begynte å bygge opp Rama for ikke å la noen gå inn eller ut til Asa, kongen av Juda.

Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og fra sitt eget palass, og han sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, med en presserende beskjed:

«Se, jeg har sendt deg sølv og gull. Bryt din pakts avtale med Basja, kongen av Israel, så han trekker seg tilbake fra meg.»

Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførere til Israels byer. De angrep Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka og alle de forsyningsbyene i Naftali.

Da Basja fikk høre om dette, stoppet han byggingen av Rama.

Så samlet kong Asa hele Juda, og de brakte med seg steinene og tømmeret som Basja hadde brukt til å bygge Rama. Med disse materialene bygde han opp Geba og Mispa.

På den tid kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa: «Fordi du har stolt på kongen av Aram og ikke søkt Herren din Gud, har hærstyrken fra kongen slippet unna deg.»

Var ikke kushittene og libyerne en stor hær med mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga han dem i dine hender.

For Herrens øyne ser over hele jorden for å styrke dem hvis hjerte er helhjertet vendt mot ham. Du har handlet dårlig i dette; derfor skal det fra nå av være krig mot deg.

Da ble Asa sint på seeren og satte ham i fengsel, fordi han var rasende på han; i tillegg undertrykte Asa noen av folket.

Asas gjerninger, både de første og de siste, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

I det trettiniende året av sitt kongedømme, ble Asa syk i føttene, og sykdommen hans ble svært alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, bare legene.

Asa hvilte med sine fedre og døde i det førtiførste året av sitt kongedømme.

De begravde ham i graven han hadde hugget ut for seg selv i Davids by. De plasserte ham på en båre fylt med velduftende oljer og ulike salver laget med parfymeringens kunst. De tente et stort bål for ham til hans ære.