Jehosjafat sovnet inn og ble lagt til hvile hos sine forfedre; han ble gravlagt i Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.

Joram hadde brødre som også var sønner av Jehosjafat: Asarja, Jehiel, Sakarja, Mikael og Sjefatja. Disse var alle sønner av Jehosjafat, kongen av Israel.

Deres far ga dem mange gaver av sølv, gull og andre verdifulle ting, i tillegg til befester byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Joram, siden han var den førstefødte sønnen.

Da Joram hadde blitt konge etter sin far og styrket sitt kongedømme, drepte han alle sine brødre med sverdet, samt noen av Israels ledere.

Joram var trente to år gammel da han ble konge, og han regjerte i åtte år i Jerusalem.

Han fulgte i fotsporene til kongene i Israel, slik som Akabs hus hadde gjort, for han hadde giftet seg med en datter av Akab. Joram gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Likevel ville ikke Herren ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David. Han hadde lovet å gi en lampe til David og hans etterkommere for alltid.

I Jorams dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme og innsatte sin egen konge.

Deretter dro Joram av sted med sine ledere og alle sine stridsvogner. Han sto opp om natten og angrep edomittene som hadde omringet ham, samt lederne for stridsvognene.

Dermed har Edom vært i opprør mot Judas herredømme til denne dag. På samme tid gjorde også Libna opprør mot ham, fordi han hadde forlatt Herren, sin forfathers Gud.

Joram bygde også offerhauger i Judas fjellområder og førte Jerusalem-beboerne til avgudsdyrkelse, noe som førte til at Juda ble forført.

En skrift fra profeten Elia kom til ham, med følgende budskap: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Jehosjafats vei eller veiene til Asa, kongen av Juda,

men har fulgt veiene til Israels konger, og fått Juda og Jerusalems borgere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og du har også drept dine brødre, de som var bedre enn deg,

se, Herren vil ramme ditt folk, dine sønner, dine koner og alt du eier med en stor pest.

Du selv vil lide av en alvorlig sykdom i tarmene, til de faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.»

Så oppildnet Herren filisterne og araberne, som bodde ved siden av kusjittene, mot Joram.

De dro opp mot Juda, brøt inn i landet og tok med seg alle rikdommene fra kongehuset, sammen med hans sønner og koner. Den eneste sønnen han fikk beholde var Joakas, hans yngste sønn.

Etter alt dette plagde Herren Joram med en uhelbredelig tarmsykdom.

En tid senere, etter to år, falt tarmene hans ut som en følge av sykdommen, og han døde i store lidelser. Folket tente ingen ild for ham som de hadde gjort for hans fedre.

Han var trente to år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem. Han gikk bort uten å bli savnet, og de gravla ham i Davidsbyen, men ikke i kongenes graver.