Joas var syv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja, og hun kom fra Beer-Sheba.

Joas handlet rett i Herrens øyne, så lenge Jojada, presten, var med ham og veiledet ham hver dag.

Jojada skaffet ham to koner, og Joas fikk sønner og døtre med dem.

Senere begynte Joas å føle et ønske om å fornye Herrens tempel, som var ment som et hellig sted for Gud.

Han samlet prestene og levittene og sa til dem: 'Reis ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel hvert år, for å støtte Guds hus. Vær raske med dette, så vi kan begynne arbeidet!' Men levittene viste ikke samme iver som ham.

Kongen kalte på Jojada, hovedpresten, og sa til ham: 'Hvorfor har du ikke samlet inn temaskatten fra levittene, slik Moses befalte, og som hele Israel skylder for å opprettholde vitnesbyrdets telt?'

Den ugudelige Atalja og hennes sønner hadde brutt seg inn i Guds hus og brukt alle de hellige tingene i Herrens hus til offrene for Baal.

Deretter befalte kongen å lage en kiste og sette den ved porten til Herrens hus, utenfor.

Så sendte de ut en kunngjøring i Juda og Jerusalem om at alle skulle komme med avgiften som Moses, Guds tjener, påla Israel i ørkenen.

Alle lederne og hele folket gledet seg og kom med sine gaver, som de la i kisten, helt til den var full.

Hver gang kisten ble brakt inn til kongens tilsynsmenn, og levittene oppdaget at det var mye penger, kom kongens skriver og øversteprestens utsending og tømte kisten. De tok så pengene tilbake til sin plass. Dette gjorde de dag etter dag, og de samlet en betydelig sum.

Kongen og Jojada ga pengene til dem som var ansvarlige for arbeidet på Herrens hus. De ansatte steinhuggere og snekkere til å reparere tempelet, samt smeder for jern og kobber som var nødvendig for byggverket.

De som utførte reparasjonene, jobbet grundig. Under deres ledelse ble Guds hus gjenoppbygd og styrket.

Da arbeidet var ferdig, brakte de resten av pengene til kongen og Jojada. Med disse pengene lagde de kar til Herrens hus, til tjenesten og til brennoffer, samt boller og andre redskaper av gull og sølv. Så lenge Jojada levde, ble det alltid ofret brennoffer i Herrens hus.

Jojada ble gammel og mett av dager og døde. Han var 130 år gammel da han døde.

De gravla ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt for Gud og hans hus, og hans ledelse ble husket.

Etter Jojadas død kom Judas ledere og bøyde seg for kongen, og han fulgte deres råd.

De forlot Herrens hus, sin fedres Gud, og begynte å dyrke Asherah-idolene og andre avguder. På grunn av denne synden kom Guds vrede over Juda og Jerusalem.

Selv om Gud sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren, og profetene advarte dem, ville de ikke høre.

Da kom Guds ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han sto fram foran folket og sa: 'Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud, og derfor har dere ikke hell i deres ferd? Fordi dere har forlatt Herren, har også han forlatt dere.'

De konspirerte mot ham, og etter kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus.

Joas glemte den godheten som Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Da Sakarias døde, ropte han: 'Måtte Herren se dette og gjengjelde!'

Ved årets begynnelse kom arameernes hær mot Joas. De angrep Juda og Jerusalem, drepte alle lederne blant folket, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.

Selv om arameernes hær var liten, lot Herren dem seire over en svært stor hær fordi Juda hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik dømte arameerne Joas.

Da arameerne trakk seg tilbake fra ham, etterlot de ham med mange sår. Hans egne tjenere planla hevn for drapet på presten Jojadas sønn og drepte ham i sengen sin. Så døde han, og de gravla ham i Davidsbyen, men ikke i kongenes grav.

Disse var de som konspirerte mot ham: Sabad, sønn av Sjimat, en ammonittisk kvinne, og Josabad, sønn av Sjimrit, en moabittisk kvinne.

Når det gjelder hans sønner, de mange profetiene, og grunnleggelsen av Guds hus, se, det er skrevet i boken om kongene. Hans sønn Amasja ble konge etter ham.