Alle folkene i Juda tok Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.

Han bygde opp Eilat igjen og gjorde det tilhørende Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile med sine forfedre.

Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mors navn var Jekoliah fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort.

Han søkte Gud i de dager da Zakarja, som forsto synene fra Gud, veiledet ham. I de dager han søkte Herren, gjorde Gud ham fremgangsrik.

Han dro ut og kjempet mot filisterne, og han brøt ned murene i Gat, Jabne og Asdod, og han bygde byer rundt Asdod og i andre områder blant filisterne.

Gud hjalp ham mot filisterne og mot araberne som bodde i Gur-Baal, samt mot meunittene.

Ammonittene betalte skatt til Ussia, og hans berømmelse spredte seg helt til Egypt, for han ble veldig mektig.

Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, Dalporten og ved Vinkelen, og han forsterket dem.

Han bygde også tårn i ødemarken og grov mange brønner, for han hadde mye buskap både i lavlandet og på høyslettene. Han hadde bønder og vingårdsmenn i fjellene og på Karmel, for han elsket jorden.

Ussia hadde en hær av dyktige krigere som var klar til krig, og de var registrert etter deres slekter av Jeiel, skriveren, og Maaseja, oppsynsmannen, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

Antallet av de fremste heltene med styrke var to tusen seks hundre.

Under deres kommando var en hær på tre hundre tusen og syv tusen fem hundre krigere, som utmerket seg i stor kraft for å hjelpe kongen mot fienden.

Ussia utrustet hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner.

I Jerusalem konstruerte han maskiner laget av dyktige håndverkere for å være på tårnene og hjørnene, for å skyte piler og store steiner. Hans berømmelse spredte seg vidt, for han ble vidunderlig hjulpet til han ble meget mektig.

Men da han ble mektig, ble hans hjerte overmodig til sin ødeleggelse. Han handlet troløst mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.

Presten Asarja gikk inn etter ham sammen med åtti modige prester av Herren.

De stilte seg imot kong Ussia og sa til ham: 'Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er viet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst. Det vil ikke føre til ære for deg fra Herren Gud.'

Da ble Ussia rasende, og han holdt et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten ut på pannen hans foran prestene i Herrens hus ved siden av røkelsesalteret.

Asarja, øverstepresten, og alle prestene stirret på ham, og se, han var spedalsk på pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra, og selv skyndte han seg å gå ut, fordi Herren hadde rammet ham.

Kong Ussia var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et isolert hus som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Og hans sønn Jotam var satt over kongens hus og dømte folket i landet.

De øvrige gjerningene til Ussia, de første og de siste, ble skrevet opp av profeten Jesaja, sønn av Amos.

Ussia døde og ble begravet hos sine forfedre på kongenes gravplass, for de sa: 'Han var spedalsk.' Og Jotam, hans sønn, ble konge i hans sted.