Ahaz var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han handlet ikke i samsvar med det som var rett i Herrens øyne, slik hans stamfar David hadde gjort.

Han fulgte de samme veiene som Israels konger og laget til og med gudebilder for Ba'alene.

Han brente røkelse i Hinnoms dal og ofret sine sønner i brannoffer, slik de avskyelige gjerningene til de folkeslagene Herren hadde drevet ut for israelsfolket.

Han ofret og brente røkelse på høye steder, på bakketopper og under hvert frodig tre.

Herren, hans Gud, overgav ham til kongen av Aram, som beseiret ham og tok mange fanger som de førte med seg til Damaskus. Han ble også overgitt til Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.

Pekah, sønn av Remaliah, drepte i Juda 120 000 sterke krigere fra folket på en eneste dag fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

En fremstående mann fra Efraim ved navn Zikri drepte Maaseiah, kongens sønn, samt Azrikam, som var leder av kongens hus, og Elkana, som var nestkommanderende for kongen.

Israels barn tok 200 000 fanger fra sine brødre, inkludert kvinner, sønner og døtre, og de tok også mye bytte fra dem og brakte byttet til Samaria.

Der var det en Herrens profet som het Oded. Han gikk ut for å møte hæren som kom til Samaria og sa til dem: «Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var sint på Juda, har Han overgitt dem i deres hånd, men dere har drept dem med et raseri som har nådd opp til himmelen.

Nå har dere tenkt å gjøre Judas og Jerusalems barn til slaver for dere. Men er ikke dere også skyldige overfor Herren deres Gud?

Hør derfor på meg og send tilbake fangene dere har tatt fra deres brødre, for Herrens intense vrede hviler over dere.»

Noen av lederne fra Efraims barn, nemlig Azaria, sønn av Jehohanan, Berakiah, sønn av Meshillemot, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, trådte frem for dem som kom fra hæren.

De sa til dem: «Dere må ikke bringe fangene hit, for vi er allerede skyldige for Herren, og dere søker å legge til våre synder og skyld. Vi er allerede skyldige nok, og Herrens vrede er over Israel.»

Soldatene overgav fangene og bytte foran lederskapet og hele forsamlingen.

Mennene som var navngitt reiste seg og tok seg av fangene. Alle som var nakne ble kledd fra byttet. De kledde dem, ga dem sko, mat og drikke, salvet dem og satte alle de svake på esler. Så førte de dem til deres brødre i Jeriko, Palmestaden, og vendte deretter tilbake til Samaria.

På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene i Assyria for å søke hjelp.

For edomittene hadde igjen angrepet Juda og tatt fanger.

Filisterne hadde også angrepet byene i lavlandet og Negev i Juda og erobret Bet-Shemesh, Aijalon, Gederot, Soko og dens landsbyer, Timna og dens landsbyer, Gimzo og dens landsbyer, og bosatt seg der.

Herren ydmyket Juda på grunn av kong Ahaz av Israel, for han hadde brutt troen og troløst handlet mot Herren.

Tiglath-Pileser, kongen av Assyria, kom mot ham og presset ham, men ga ham ingen støtte.

Ahaz tok noe fra Herrens hus og kongehuset og lederne og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke.

Til tross for sin nød fortsatte kong Ahaz å være troløs mot Herren.

Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og sa: «Ettersom Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de hjelper meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.

Ahaz samlet ødelagte gjenstander fra Guds hus, stengte dørene til Herrens hus og bygde altre på hvert gatehjørne i Jerusalem.

I hver by i Juda bygde han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder og vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.

Resten av hans gjerninger og veier, både de først og de sist, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

Ahaz døde og ble gravlagt i byen Jerusalem, men ikke i Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, ble konge etter ham.