Etter alle disse hendelsene angrep Sankerib, kongen av Assyria, Juda. Han slo leir ved de befestede byene for å bryte dem ned og innta dem.

Da Hiskia så hvor alvorlig Sankeribs truende angrep var mot Jerusalem,

fattet han råd med sine ledere og stridbare menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de støttet ham i denne viktige avgjørelsen.

En stor mengde mennesker samlet seg, og de stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle assyrerkongene finne rikelig med vann når de kommer for å angripe?»

Hiskia tok ansvar, reparerte muren der den var skadet, bygde tårn på den, og la til en ytre mur. Han styrket muren ved Davidsbyen og laget mange våpen og skjold for å beskytte folket.

Han utnevnte militære ledere over folket, samlet dem ved den åpne plassen foran byportene, og oppmuntret dem, og sa:

«Vær sterke og modige! Vær ikke redde eller motløse på grunn av assyrerkongen og hans store hær, for det er flere som er med oss enn med ham.

Med ham har vi en arm av kjøtt og blod, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre slag.» Folket ble styrket av ordene til kong Hiskia av Juda.

Deretter sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv beleiret Lakisj. De skulle tale til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:

«Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva gir dere denne store tryggheten fra, som gjør at dere tør oppholde dere her i Jerusalem?

Hiskia vil lure dere. Han lar dere dø av sult og tørst når han sier: ‘Herren vår Gud skal frelse oss fra kongen av Assyria.’

Har ikke Hiskia selv fjernet sine høyde steder og altere og sagt til Juda og Jerusalem: ‘Foran ett alter skal dere tilbe, og på det skal dere brenne røkelse?’

Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle nasjonene i de landene? Var gudene til de folkene i stand til å redde sitt folk fra min hånd?

Hvem var blant alle gudene til nasjonene som mine fedre ødela, som kunne redde sitt folk fra min hånd? Hvordan kan da deres Gud redde dere fra min hånd?

Ikke la Hiskia lure dere! Tro ham ikke, for ingen gud hos noe folk eller kongedømme har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle derfor deres Gud kunne redde dere fra min hånd?»

Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia.

Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa: «Akkurat som gudene til nasjonene i de andre landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil heller ikke Hiskias Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.»

De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen.

De sa om Jerusalem som om dens Gud var som gudene til de andre folkene, som er laget av menneskers hender.

Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen på grunn av dette.

Herren sendte en engel som utryddet alle mektige krigere, høvdinger og ledere i Assyrias leir. Så vendte han tilbake, ydmyket til sitt eget land, og da han kom inn i sin gudes hus, drepte noen av hans egne folk ham med sverd.

På denne måten frelste Herren Hiskia og folket i Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre fiender. Han ga dem fred fra alle kanter.

Mange brakte ofre til Herren i Jerusalem og ga høyt verdsatte gaver til Hiskia, kongen av Juda. Etter dette ble han hedret av alle nasjoner.

På den tiden ble Hiskia alvorlig syk, men han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn på helbredelse.

Men Hiskia ga ikke uttrykk for takknemlighet for den godheten han hadde fått, for hans hjerte ble hovmodig, og derfor kom sinne over ham, sammen med Judas og Jerusalems folk.

Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.

Hiskia hadde meget stor rikdom og ære, og han skapte seg skatter av sølv, gull, edelstener, krydderier, skjold og alle slags høyt verdsatte utstyr.

Han bygde lagre for avlinger av korn, vin og olje; fjøs for alle slags storfe og sauer, og han skaffet seg enorme flokker.

Han bygde også byer og hadde mange flokker av småfe og storfe, for Gud hadde gitt ham rikdom i overflod.

Hiskia stengte også vannkilden Gihons øvre kilde og førte vannet ned til Davidsbyen vestover, og han lyktes i alt han foretok seg.

Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.

Hiskias øvrige gjerninger og hans hengivenhet er skrevet om i synet til profeten Jesaja, sønn av Amos, på Rullene til Judas og Israels konger.

Hiskia sovnet med sine forfedre, og de begravde ham på stigningen til Davids etterkommeres graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere hedret ham ved hans død, og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham.