Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i trettien år i Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og avvek ikke fra Herrens bud, verken til venstre eller til høyre.

I det åttende året av sitt kongedømme, mens han ennå var en gutt, begynte han å søke etter sin farfars Gud, Herren. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for høyene, Ashera-pålene, avgudstatuer og støpte figurer.

De rev ned Ba'al-altrene foran ham, og han ødelagte røykelseskarene som stod over dem. Ashera-pålene, avgudstatuer og støpte figurer knuste han til støv og spredte dem over gravene til de som hadde ofret til dem.

Han brente opp knoklene til prestene på deres altrer og renset Juda og Jerusalem.

I byene til Manasse, Efraim, Simeon, og helt til Naftali, renset han også områdene rundt.

Han rev ned altrene og Ashera-pålene, knuste avgudbildene til støv og hugget ned alle røkelseskar i hele Israels land. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

I det attende året av sitt styre, etter at han hadde renset landet og tempelet, sendte han Safan, Ahsaljas sønn, og Maaseja, byens leder, og Joah, Joahaz' sønn, skriveren, for å styrke Herrens Guds hus.

De kom til Hilkija, ypperstepresten, og ga ham pengene som ble tatt inn i Guds hus, som levittene, dørvokterne, hadde samlet fra Manasse, Efraim, og hele resten av Israel, samt fra hele Juda og Benjamin, og fra de som var vendt tilbake til Jerusalem.

De overleverte det til arbeiderne som var satt til å føre tilsyn med Herrens hus, og arbeiderne som arbeidet ved Herrens hus, brukte det til å reparere og styrke tempelet.

De gav det til snekkere og bygningsarbeidere for å kjøpe hogd stein og tømmer til bjelkelagene for bygningene som Judas konger hadde latt forfalle.

Mennene utførte arbeidet trofast. Deres tilsynsmenn var Jahat og Obadja, levitter fra Meraris barn, og Sakarja og Mesjullam, fra Kehats barn, og levittene, alle som var dyktige til å spille på instrumenter.

De hadde oppsyn over arbeiderne og ledet alle som drev med ulike arbeidsoppgaver. Noen av levittene fungerte som skrivere, holdt orden og voktet portene.

Da de tok ut pengene som ble brakt til Herrens hus, fant Hilkija presten Herrens lovbok gitt gjennom Moses.

Hilkija svarte og sa til Safan, skriveren: 'Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.' Og Hilkija gav boken til Safan.

Safan brakte boken til kongen og meldte tilbake til kongen og sa: 'Alt som ble gitt i hendene på dine tjenere, utfører de.'

De har tømt ut pengene som fantes i Herrens hus, og overlevert det til dem som har tilsyn med arbeidet og til arbeiderne.

Safan, skriveren, fortalte også kongen og sa: 'Hilkija presten har gitt meg en bok.' Og Safan leste den for kongen.

Da kongen hørte ordene i loven, rev han i stykker klærne sine.

Kongen befalte Hilkija og Ahikam, Safans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og Safan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:

'Gå og søk råd hos Herren for meg og dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.'

Så gikk Hilkija sammen med kongens folk til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, klesvokteren, sønn av Tokhat, sønn av Hasra. Hun bodde i Jerusalem i annen bydel, og de talte med henne om dette.

Hun sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som har sendt dere til meg,'

'Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og over menneskene som bor her, alt som står skrevet i den boken de har lest for Judas konge.'

'Siden de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, skal min harme være utøst over dette sted og den skal ikke slukkes.'

Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'

'Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg,' sier Herren.

'Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og du skal legges til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så brakte de svaret tilbake til kongen.

Kongen kalte sammen alle eldste i Juda og Jerusalem.

Kongen dro opp til Herrens hus med alle menn i Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene og levittene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste for dem alle ordene i paktens bok, som var funnet i Herrens hus.

Kongen sto ved sin søyle og sluttet en pakt for Herren, at de skulle følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i pakten skrevet i denne boken.

Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å følge pakten. Og innbyggerne i Jerusalem levde etter pakten med Gud, deres forfedres Gud.

Josjia fjernet alle avskyelige avguder fra hele Israels land og fikk alle som var i Israel til å tjene Herren deres Gud. Så lenge Josjia levde, vendte de ikke bort fra å følge Herren, sine forfedres Gud.