Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, og innsatte ham som konge i Jerusalem i stedet for hans far.

Joahas var tjue-tre år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem.

Men farao Neko av Egypt avsatte ham i Jerusalem og krevde fra landet hundre talenter sølv og en talent gull.

Kongen av Egypt, farao Neko, innsatte Joahas' bror Eliakim som konge over Juda og Jerusalem, og forandret hans navn til Jojakim. Neko førte Joahas til Egypt, hvor han døde.

Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne.

Nebukadnesar, kongen av Babel, kom opp mot ham og bandt ham i kobberlenker for å føre ham til Babel.

Nebukadnesar tok også med seg noen av redskapene fra Guds hus til Babel og plasserte dem i templet til sin gud der.

Resten av Jojakims historie, de avskyelige handlingene han utførte og alt annet som er skrevet om ham, kan leses i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge etter ham.

Jojakin var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Ved årets begynnelse sendte kong Nebukadnesar og lot ham bringe til Babel, sammen med kostbare redskaper fra Herrens hus. Han innsatte Jojakins bror Sidkia som konge over Juda og Jerusalem.

Sidkia var tjueett år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge troskap til Gud. Han var hardnakket og forherdet, og vende seg ikke til Herren, Israels Gud.

Samtidig gjorde alle lederne blant prestene og folket mye ondt i strid med folkets skikker, og gjorde Herrens hus i Jerusalem urent.

Men Herren, deres fedres Gud, sendte budskap til dem stadig vekk gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.

Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede ble så sterk mot hans folk at det ikke var noen kur.

Da lot han kaldreerkongen komme opp mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte verken unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Gud overga dem alle i hans hånd.

Alle redskapene i Guds hus, store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans lederes skatter, tok han med seg til Babel.

De satte ild på Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle dens palasser og ødela alt av verdi.

De som unnslapp sverdet, ble ført i eksil til Babel, hvor de ble slaver for ham og hans etterkommere, inntil perserne tok makten.

Dette skjedde for å oppfylle Herrens ord ved Jeremias' munn, inntil landet hadde hatt sine sabbatsår. Hele tiden det lå øde hvilte det, inntil sytti år var fullført.

I Kyros, kongen av Persias første år, oppfylte Herren sitt ord ved Jeremia. Han vakte ånden i Kyros, kongen av Persia, som utropte gjennom hele sitt rike og også skriftlig:

Så sier Kyros, kongen av Persia: 'Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere tilhører hans folk? Måtte Herren, hans Gud, være med ham, og la ham dra opp.'