Da sa Salomo: «HERREN har sagt at han vil bo i den dype sky.»

Jeg har bygd deg et hus, et evig sted for ditt navn, der du kan være til stede for alltid.»

Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten til Israel, mens hele Israel sto der.

Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.

Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt noen by blant Israels stammer til å bygge et hus for å bære mitt navn, og jeg har ikke valgt noen mann til å være leder for Israel.

Men jeg har valgt Jerusalem som stedet for mitt navn, og jeg har utvalgt David til å herske over mitt folk Israel.

Min far David ønsket å bygge et hus for HERREN, Israels Gud.

Men HERREN sa til min far David: 'Fordi du ønsket å bygge et hus for mitt navn, har du gjort det bra å ha dette ønsket.'

Du skal imidlertid ikke bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme, han skal bygge huset for mitt navn.'

HERREN har oppfylt sitt løfte som han talte. Jeg etterfulgte min far David og tok plassen på Israels trone, slik HERREN hadde sagt, og jeg har bygget huset for HERRENS navn, Israels Gud.

Der har jeg plassert Arken for pakten, som bærer HERRENS pakt den han inngikk med Israels barn.»

Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine.

Salomo laget et bronsealter og plasserte det i midten av forgården. Det var fem alen langt, fem alen bredt og tre alen høyt. Han stod på det, bøyde seg på knærne foran hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen.

Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.

Du har holdt ditt løfte til din tjener, min far David. Du talte med din munn, og med din hånd har du oppfylt det slik som i dag.

Nå, HERREN, Israels Gud, hold fast på ditt løfte til din tjener, min far David, da du sa: 'Du skal aldri mangle en etterkommer som skal sitte på Israels trone, forutsatt at dine sønner vandrer i min vei og følger min lov slik du har gjort.'

Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.

Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.

Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.

La dine øyne være åpne over dette huset dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt at ditt navn skal være; hør bønnene som din tjener ber mot dette stedet.

Hør på de ydmyke bønnene som din tjener og ditt folk Israel fremfører mot dette stedet. Hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi.

Hvis noen synder mot sin neste, og det kreves en ed av ham, og eden bringes frem for ditt alter i dette huset,

så hør fra himmelen og grip inn. Døm dine tjenere, døm den skyldige og gi ham tilbake for hans gjerninger, men erklær den uskyldige rettferdig og gi ham etter hans rettferdighet.

hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber om nåde for ditt åsyn i dette huset,

så hør fra himmelen, og tilgi ditt folks synd. Led dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.

Når himmelen er stengt, og det ikke faller regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd etter at du har ydmyket dem,

så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og Israels folks synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk som arv.

Når det er hungersnød i landet, pest, kornbrann eller meldugg, gresshopper eller fiender som angriper byene i landet, hvilken som helst plage eller sykdom,

hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,

da hør fra himmelen, din bolig, og tilgi. Gi hver enkelt etter hans veier, så mye du kjenner hans hjerte, for du alene kjenner menneskenes hjerter.

Slik vil de frykte deg og vandre på dine veier hele den tid de lever i det landet du ga våre fedre.

Og hvis en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, og han kommer og ber mot dette huset,

så hør fra himmelen, fra din bolig, og gjør alt som den fremmede roper til deg om, slik at alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, liksom ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.

Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender, på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og dette huset jeg har bygget for ditt navn,

så hør fra himmelen deres bønn og påkallelse, og gjør rett mot dem.

Når de synder mot deg – for det finnes ikke et menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem til fienden, som fører dem bort som fanger til et land langt borte eller nært.

Og de tenker etter i det landet hvor de er bortført til, og omvender seg og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'

og de vender seg til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet hvor de har blitt bortført, og ber vendt mot sitt land, som du ga sine fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn,

Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnene som blir bedt på dette stedet.

Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme mot bønnene som blir bedt på dette stedet.

Og nå, HERRE Gud, reis deg til din hvile, du og din krafts ark. La dine prester, HERREN Gud, bli kledd i frelse, og la dine hellige glede seg i det gode.

HERRE Gud, avvis ikke ditt salvede ansikt. Husk på løftene du har gitt din tjener David.