Joasj var syv år gammel da han ble konge.

I det syvende året av Jehus kongedømme ble Joasj konge, og han regjerte i førti år i Jerusalem. Hans mors navn var Sibja, og hun kom fra Be'er-Sheva.

Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, hele sitt liv, så lenge presten Jojada veiledet ham.

Men høydene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på de høye stedene.

Joasj sa til prestene: "Alt det hellige sølvet som blir brakt til Herrens hus, sølvet som folk er forpliktet til å gi, alt sølv som gis frivillig, og alt personsølv, skal brukes til Herrens hus.

Prestene skal ta imot det fra dem som gir, og bruke det til å utbedre skadene på templet, der hvor det finnes skader."

Men i det trettende året av kong Joasjs regjering hadde prestene enda ikke utbedret skadene på templet.

Kongen Joasj kalte da til seg presten Jojada og de andre prestene og sa: "Hvorfor har dere ikke reparert skadene på templet? Ta ikke lenger imot penger fra de som gir, men la dem gå til reparasjon av templet."

Prestene ble enige om å ikke ta imot penger fra folket og heller ikke ta ansvar for utbedringene av templet.

Presten Jojada tok en kiste, boret et hull i lokket og plasserte den ved alteret på høyre side som man går inn i Herrens hus. Prestenes dørvakter la alt sølvet som ble brakt til Herrens hus, i kisten.

Hver gang de så at det var mye sølv i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten, la det i sekker og talte opp sølvet som fantes i Herrens hus.

De overleverte det opptalte sølvet til de som hadde tilsyn med arbeidet på Herrens hus. De brukte det til å betale snekkere, bygningsmenn,

murere, steinhuggere og til å kjøpe tømmer og hugget stein for å reparere Herrens hus, alle utgifter for å utbedre templet.

Men av det sølvet som ble brakt til Herrens hus ble det ikke laget skåler av sølv, kniver, skåler til å samle opp blod, trompeter eller noen annen type redskap av gull eller sølv til bruk i Herrens hus.

De ga det til arbeidene, og disse brukte det til å reparere Herrens hus.

De var ikke nøye med å redegjøre for de medhjelperne som fikk sølvet for å betale dem som utførte arbeidet, for de handlet trofast.

Sølv for skyldofferet og sølv for syndofferet ble ikke bragt til Herrens hus; det tilhørte prestene.

Da dro Hazael, kongen av Aram, opp og angrep Gat og inntok byen. Hazael satte så kurs mot Jerusalem.

Men Joasj, kongen av Juda, tok de hellige gaver som hans forfedre Josjafat, Joram og Ahasja, kongene av Juda, hadde helliget, sammen med sine egne hellige gaver og alt gullet som fantes i skattkamrene i Herrens hus og kongens palass, og sendte det til Hazael, kongen av Aram. Da trakk han seg tilbake fra Jerusalem.

De andre ting som Joasj gjorde, står nedskrevet i krønikeboken om Judas konger.

Hans tjenere reiste seg, dannet en sammensvergelse og drepte Joasj i Millo-huset, på veien som fører ned til Silla.

Yozabad, sønn av Sjimat, og Johozabad, sønn av Sjomer, hans tjenere, slo ham i hjel, og han døde. De begravde ham med hans fedre i Davidsbyen, og hans sønn Amasja ble konge etter ham.