Verse 1
I det tjuetredje året av Joasj, sønn av Akasja, kongen av Juda, begynte Joahaz, sønn av Jehu, sitt styre over Israel i Samaria. Han regjerte i sytten år.
Verse 2
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde ført Israel inn i. Han vendte seg ikke bort fra dem.
Verse 3
Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem til Hazael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, i hele deres regjeringstid.
Verse 4
Men Joahaz ba Herren om hjelp, og Herren hørte ham, for han så hvordan Israel led, og hvordan kongen av Syria undertrykte dem.
Verse 5
Så sendte Herren en frelser til Israel, og de ble frigjort fra syrernes hånd. Israels barn bodde igjen i sine telt som de hadde gjort før.
Verse 6
Men de omvendte seg ikke fra syndene til Jeroboams hus, som ledet Israel til synd. De fortsatte å leve i dem, og asjera-pålen sto fortsatt i Samaria.
Verse 7
Herren lot ikke Joahaz' folk beholde mer enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for kongen av Syria hadde knust dem og gjort dem til støv slik som i treshjulet.
Verse 8
Resten av Joahaz' historie, alt han gjorde og hans heltemot, står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
Verse 9
Joahaz sovnet inn med sine forfedre, og de gravla ham i Samaria. Hans sønn Joasj ble konge etter ham.
Verse 10
I det trettisjuende året av Joasj, kongen av Juda, begynte Joasj, sønn av Joahaz, å regjere over Israel i Samaria. Han regjerte i seksten år.
Verse 11
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått Israel til å synde med; han fortsatte å leve i dem.
Verse 12
Resten av Joasjs historie, alt han gjorde og hans heltemot, hvordan han kjempet mot Amasja, kongen av Juda, står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
Verse 13
Da sov Elisa med sine forfedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria blant Israels konger.
Verse 14
Elisa ble syk og lå for døden. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ham og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!'
Verse 15
Elisa sa til ham: 'Ta en bue og en håndfull piler.' Så tok han en bue og piler.
Verse 16
Så sa han til Israels konge: 'Legg hånden på buen.' Og han la hånden på den. Da la Elisa sine hender på kongens hender.
Verse 17
Så sa han: 'Åpne vinduet i øst.' Og han åpnet det. Da sa Elisa: 'Skyt!' Og han skjøt. Og han sa: 'Dette er Herrens seierpil, en seierpil mot Syria! Du skal beseire syrerne i Afek helt til de er utslettet.'
Verse 18
Så sa han: 'Ta pilene.' Og han tok dem. Så sa han til Israels konge: 'Slå ned på bakken.' Og han slog tre ganger og stoppet.
Verse 19
Da ble Guds mann sint på ham og sa: 'Du burde ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Syria til du hadde utslettet dem. Men nå vil du bare slå Syria tre ganger.'
Verse 20
Så døde Elisa, og de gravla ham. Nå gikk moabittiske ransmenn inn i landet hver vår.
Verse 21
Da de hadde kastet en mann i Elisas grav, berørte mannen Elisas bein, og han kom til livet og stod opp på sine føtter.
Verse 22
Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel i hele Joahaz' regjeringstid.
Verse 23
Men Herren viste dem nåde og barmhjertighet og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt til nå.
Verse 24
Hazael, kongen av Syria, døde, og hans sønn Ben-Hadad ble konge etter ham.
Verse 25
Så tok Joasj, sønn av Joahaz, tilbake byene fra Hazaels sønn Ben-Hadad, som Hazael hadde tatt fra Joahaz, hans far, i krigen. Tre ganger beseiret Joasj ham og gjenvant Israels byer.