I det andre året av Joasj, sønn av Joahaz, kongen i Israel, steget Amasja, sønn av Joasj, til konge over Juda.

Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjue-ni år. Hans mors navn var Joaddan, og hun kom fra Jerusalem.

Han handlet rett i Herrens øyne, men ikke som sin forfar David. I stedet fulgte han Joasj, sin far, i sine handlinger.

Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.

Da riket ble sterkt i hans hånd, drepte han de som hadde angrepet faren, kongen.

Men han drepte ikke morderne sine barn, i overensstemmelse med det som står i Moseloven, hvor Herren befalte: Fedre skal ikke straffes for sine barns synd, og barn skal ikke straffes for fedrenes synd. Hver enkelt skal dø for sin egen synd.

Det var han som slo edomittene i Saltdalen og drepte ti tusen menn. Han inntok byen Sela under krigen og kalte den Jokteel, et navn den fortsatt bærer i dag.

Da sendte Amasja bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «La oss gå til krig mot hverandre.»

Men Joasj, Israels konge, sendte et svar til Amasja, Judas konge: Tornebusken i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter som hustru til min sønn. Men et vilt dyr fra Libanon passerer forbi og tramper ned tornebusken.

Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?

Men Amasja nektet å lytte. Joasj, Israels konge, dro derfor opp, og de møttes i et direkte oppgjør i Bet-Semesj, som tilhørte Juda.

Juda ble beseiret av Israel; de flyktet hver til sine egne telt.

Joasj, Israels konge, fanget Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, i Bet-Semesj og kom deretter til Jerusalem. Han rev ned muren i Jerusalem fra Efraporten til Hjørneporten, et stykke på fire hundre alen.

Han tok med seg alt gull og sølv og alle skatter som ble funnet i Herrens hus og i kongens hus, samt gisler, og vendte tilbake til Samaria.

Alt annet om Joasj, hva han gjorde, hans styrke og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er skrevet i Israels kongers krønike.

Joasj sov med sine fedre og ble begravet i Samaria med Israels konger. Og hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.

Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joahaz, Israels konge, døde.

Alt annet om Amasja er skrevet i Judas kongers krønike.

De konspirerte mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. De sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.

De fraktet ham på hester, og han ble begravet i Jerusalem sammen med sine fedre i Davidsbyen.

Alt folket i Juda tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge etter sin far Amasja.

Han gjenoppbygde Elat og førte det tilbake til Juda etter at kongen hadde sovet med sine fedre.

I det femtende året av Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge over Israel i Samaria og regjerte i førtien år.

Han gjorde ondt i Herrens øyne og sviktet ikke fra noen av syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde.

Det var han som gjenopprettet Israels grense fra Lebo-Hamat til Ødemarkshavet, i samsvar med Herrens, Israels Guds, ord som ble talt gjennom hans tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, som var fra Gat-Hefer.

Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.

Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.

Alt annet om Jeroboam, og alt han gjorde, hans makt og hvordan han kjempet, og hvordan han gjenerobret Damaskus og Hamat til Israel, står skrevet i Israels kongers krønike.

Jeroboam sov med sine fedre, med Israels konger. Hans sønn Sakarja ble konge etter ham.