Verse 1
I det syttende året av Pekahs regjering, som var sønn av Remalja, ble Akas, sønn av Jotam, konge over Juda.
Verse 2
Akas var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik hans forfar David hadde gjort.
Verse 3
Han fulgte i Israels kongers fotspor og ofret til og med sin sønn i ilden, på samme måte som de avskyelige skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut for israelittene.
Verse 4
Han ofret og brente røkelse på haugene, på de høye stedene, og under hvert frodig tre.
Verse 5
På den tiden dro Resin, kongen av Aram, og Pekah, sønnen av Remalja, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å føre krig mot den. De beleiret Akas, men klarte ikke å beseire ham.
Verse 6
På den tiden inntok kong Resin av Aram Elat og drev judittene ut av byen. Edomittene kom til Elat og har bodd der til denne dag.
Verse 7
Akas sendte budbringere til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og sier: «Jeg er din tjener og sønn. Kom opp og redd meg fra kongen av Aram og kongen av Israel, som angriper meg.»
Verse 8
Akas tok sølvet og gullet fra Herrens tempel og fra kongens skattkammer, og sendte det som gave til kongen av Assyria.
Verse 9
Kongen av Assyria hørte på Akas og dro opp til Damaskus og inntok byen, deporterte innbyggerne til Kir og drepte Resin.
Verse 10
Kongen Akas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen av Assyria. Da han så alteret som var i Damaskus, sendte kongen Akas en modell og en detaljert plan av alteret til presten Uria.
Verse 11
Presten Uria bygde alteret i samsvar med alle anvisningene som kong Akas hadde sendt fra Damaskus, og han fullførte det før kong Akas kom tilbake fra Damaskus.
Verse 12
Da kong Akas kom tilbake fra Damaskus, så han alteret og nærmet seg det for å ofre på det.
Verse 13
Han bar fram sitt brennoffer og grødeoffret sitt, helte ut sitt drikkoffer og stenket blodet fra fredsofferet sitt på alteret.
Verse 14
Han flyttet bronsalteret, som sto foran Herren, bort fra forsiden av tempelet, mellom sitt nye alter og Herrens tempel, og satte det på nordsiden av sitt nye alter.
Verse 15
Kong Akas befalte presten Uria: «På det store alteret skal du ofre morgenbrennofferet, kveldsgrødeoffret, kongens brennoffer og grødeoffer, folkets brennoffer, grødeoffer og deres drikkoffer. Du skal også helle ut alt blodet fra brennoffrene og alt blodet fra slaktoffrene på det. Men det bronse alteret skal jeg bruke til å søke veiledning.»
Verse 16
Presten Uria gjorde nøyaktig som kong Akas hadde befalt.
Verse 17
Kong Akas fjernet rammene fra understellet og tok bort karene. Han fjernet bronsbassenget fra oksene som det sto på, og satte det på et steinunderlag.
Verse 18
Han tok ned sabbatsbaldakinen som var bygd i tempelet, og den ytre inngangen for kongen, alt på grunn av kongen av Assyria.
Verse 19
Resten av hendelsene i Akas' liv, hva han gjorde, er nedskrevet i boken om Judas konger.
Verse 20
Da Akas døde, ble han gravlagt med sine forfedre i Davidsbyen, og hans sønn Hiskia ble konge etter ham.