I det tolvte året av kong Ahaz' regjeringstid i Juda ble Hosea, sønn av Ela, konge i Samaria over Israel, og han regjerte i ni år.

Han handlet ondt i Herrens øyne, men hans gjerninger var annerledes enn de andre kongene i Israel.

Shalmanesar, kongen av Assyria, angrep ham, og Hosea ble hans tjener og betalte ham skatt.

Men kongen av Assyria oppdaget at Hosea hadde konspirert, for han hadde sendt budbringere til So, kongen av Egypt, og betalte ikke skatt til kongen av Assyria, noe han var forpliktet til hvert år. Derfor fanget kongen av Assyria ham og satte ham i fengsel.

Kongen av Assyria dro opp over hele landet, marsjerte mot Samaria og beleiret byen i tre år.

I Hoseas niende år erobret kongen av Assyria Samaria og bortførte Israel til Assyria med makt. Han førte dem til Halah, ved Habor-elven, og i byene i Media.

Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

De fulgte praksisene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og også de ritualene som Israels konger hadde innført.

Israels barn utførte alvorlige synder mot Herren, sin Gud, som var helt feil. De bygde offersteder i alle sine byer, fra vakttårnene til de befestede byene.

De satte opp steinstøtter og Asjera-pæler på hver høyde og under hvert frodig tre.

De brant røkelse på alle høye steder, slik folkene gjorde som Herren hadde drevet ut for dem. De begikk onde gjerninger og fornærmet Herren hardt.

De tjente avguder, selv om Herren klart hadde sagt til dem: 'Dere skal ikke gjøre dette.'

Selv om Herren advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere, sa han: 'Vend om fra deres onde veier og hold mine bud og lover, som jeg gav deres fedre, og som jeg sendte til dere gjennom mine tjenere, profetene.'

Men de ville ikke høre, og de var stædige, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.

De forsømte hans lover og den pakt han hadde inngått med deres fedre, samt hans advarsler. De fulgte tomme avguder og ble tomme selv, og de imiterte folkeslagene rundt dem, selv om Herren hadde pålagt dem ikke å adoptere deres skikk.

De forlot alle budene fra Herren, sin Gud, lagde støpte bilder, to kalver, og laget en Asjera-pæl. De tilba hele himmelens hær og tjente Baal.

De brant sine sønner og døtre i ild, drev med spådomskunster og varsler, og solgte seg selv til å gjøre hva som var ondt i Herrens øyne for å fornærme ham.

Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.

Juda holdt heller ikke på Herrens, sin Guds bud, men fulgte de skikkene som Israel hadde innført.

Så Herren forkastet hele Israels etterkommere, ydmyket dem og overga dem til røverne, inntil han til slutt kastet dem bort fra sitt ansikt.

For han rev Israel bort fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og fikk dem til å begå store synder.

Israels barn fortsatte i alle Jeroboams synder som han hadde begått, og de sviktet ikke fra dem.

Til slutt fjernet Herren Israel fra sitt ansikt, slik han hadde forutsagt gjennom sine tjenere, profetene. Så ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria, og der er de den dag i dag.

Kongen av Assyria førte folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvaim og bosatte dem i Samarias byer i stedet for Israels barn. De tok i eie Samaria og bodde i dens byer.

I begynnelsen av deres bosetting der fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, som drepte noen av innbyggerne.

Så sendte de bud til kongen av Assyria og sa: 'De folkene du har ført bort og bosatt i Samarias byer, kjenner ikke landets Gud. Derfor har han sendt løver blant dem, som dreper dem fordi de ikke kjenner landets Gud.'

Da befalte kongen av Assyria: 'Send en av prestene dere har ført bort derfra tilbake, og la ham dra og bosette seg der. Han skal lære dem hvordan landets Gud skal tilbes.'

Så kom en av prestene som de hadde ført bort fra Samaria, og bosatte seg i Betel, og han underviste dem om hvordan de skulle frykte Herren.

Men hver folkegruppe laget sine egne guder og plasserte dem i høydetemplene som samaritanerne hadde bygget. Hver folkegruppe gjorde dette i de byene de bodde.

Mennene fra Babylon laget Sukkot-Benot, mennene fra Kutah laget Nergal, og mennene fra Hamat laget Ashima.

Avvitterne laget Nibhaz og Tartak, og Sefarvitterne brente sine sønner i ild til Adrammelek og Anammelek, Sefarvims guder.

De fryktet også Herren, men fra sine egne rader utnevnte de prester til offerstedene, som tjente i høydetemplene.

Så fryktet de Herren, men tjente også sine egne guder etter skikken til de folkeslagene som de var bortført fra.

Til denne dag følger de sine tidligere skikker. De frykter ikke Herren, og de følger ikke hans lover og forskrifter, eller den lov og de bud som Herren gav til Jakobs etterkommere, som han kalte Israel.

Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, eller tilbe dem, eller tjene dem, eller ofre til dem.'

Men Herren, som førte dere opp fra Egyptens land med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og for ham skal dere bøye dere og ofre.

Og de lover og forskrifter, den lov og de bud som han skrev til dere, skal dere være nøye med å følge alle dager. Dere skal ikke frykte andre guder.

Og den pakt som jeg har inngått med dere, skal dere ikke glemme. Dere skal ikke frykte andre guder.

Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal redde dere fra alle deres fienders hånd.

Men de ville ikke høre, og de fortsatte sine tidligere skikker.

Så disse folkeslagene fryktet Herren, og tjente samtidig sine utskårne bilder. Deres barn og barnebarn etterligner det deres fedre gjorde, til denne dag.