I det tredje året av Hosea, sønn av Ela, kongen i Israel, begynte Hiskia, sønn av Akas, å regjere som konge i Juda.

Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Moren hans het Abi, datter av Sakarja.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far David hadde gjort.

Han fjernet offerhaugene, knuste steinene og hogget ned Asjera-pålen, et symbol på avgudsdyrkelse. Han knuste også kobberslangen som Moses hadde laget, for frem til den tid hadde israelittene brent røkelse til den, og den ble kalt Nehustan.

Hiskia stolte på Herren, Israels Gud; det fantes ingen som han blant alle Judas konger, verken før eller etter ham.

Han holdt seg nær Herren og vek ikke fra ham. Han fulgte de budene som Herren hadde gitt til Moses.

Herren var med ham, og han lykkes i alt han foretok seg. Han gjorde opprør mot assyrerkongen og ville ikke tjene ham.

Han beseiret filisterne og slo dem helt til Gaza, samt områdene rundt, fra vakttårnene til de befestede byene.

I det fjerde året av kong Hiskia, som var det syvende året av Hosea, sønn av Ela, Israels konge, dro Salmanassar, Assyrias konge, opp mot Samaria og beleiret den.

Tre år senere ble Samaria inntatt. I det sjette året av Hiskia, som var det niende året av Hosea, Israels konge, ble Samaria erobret.

Assyrias konge førte israelittene bort til Assyria og bosatte dem i Halah, ved Habor, langs Gozans elv, og i byene til mederne.

Dette skjedde fordi de ikke hadde adlydt Herrens ord og hadde brutt hans pakt; de hadde verken lyttet til eller fulgt alle de budene som Herrens tjener Moses hadde gitt dem.

I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og erobret dem.

Da sendte Hiskia, kongen av Juda, bud til Assyrias konge i Lakisj og sa: 'Jeg har syndet. Ta bort det skadeverket som er pålagt meg, og jeg vil bære det.' Assyrias konge påla Hiskia, Juda konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.

Hiskia ga ham alt det sølvet som ble funnet i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.

På den tiden fjernet Hiskia dørene til Herrens tempel og dørstolpene som han hadde dekket med gull, og han ga dem til Assyrias konge.

Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakisj med en stor hær til kong Hiskia i Jerusalem. De dro opp til Jerusalem og kom dit. Da de var kommet, stilte de seg ved kanalen fra den øvre dammen, ved veien til vaskerens mark.

Da de ropte på kongen, gikk Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, ut til dem sammen med skriveren Sebna og arkivaren Joah, Asafs sønn.

Rabsjake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er det for en tillit du holder fast ved?

Du sier, men det er bare tomme ord: 'Det trengs råd og makt til krig.' Men hvem stoler du på, siden du oppfordrer til opprør mot meg?

Se, nå stoler du på staven av det knuste rør, Egypt; slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.

Men om dere vil si til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er ikke det han som Hiskia fjernet offerhaugene fra, og befalte Juda og Jerusalem å tilbe foran dette alteret i Jerusalem?

Gjør nå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere nok til å sette på dem.

Hvordan kan du da motstå en enkelt offiser blant min herres minste tjenere, når du stoler på Egypt til vogner og ryttere?

Er det uten Herrens vilje at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: 'Dra opp mot dette landet og ødelegg det!'

Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna og Joah til Rabsjake: 'Snakk til tjenestene dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk i folkets hørsel som står på muren.'

Men Rabsjake svarte: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, som vil spise sin egen skit og drikke sitt eget urin sammen med dere?'

Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: 'Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge.

Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke være i stand til å redde dere ut av min hånd.

Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: 'Herren vil helt sikkert redde oss. Denne byen vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.'

Og la ikke Hiskia narre dere; for så sier Assyrias konge: 'Gjør fred med meg og kom ut til meg. Da skal hver av dere spise fra sin egen vinstokk og fra sitt eget fikentre og drikke vann av sin egen brønn.'

Inntil jeg kommer og tar dere til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia, for han villeder dere når han sier: 'Herren vil redde oss.'

Har noen av nasjonenes guder noen gang reddet sitt land fra Assyrias konge?

Hvor er Hamaths guder og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivas guder? Har de reddet Samaria fra min hånd?

Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, at Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?'

Men folket tiet og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke.'

Da kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, og Sebna, skriveren, og Joah, Asafs sønn, arkivaren, til Hiskia med klær som viste sorg og fortalte ham ordene til Rabsjake.