Joakim ble først hans tjener i tre år, men så gjorde han opprør mot Nebukadnesar.

Da sendte Herren kaldeiske, arameiske, moabittiske og ammonittiske hærer mot ham for å ødelegge Juda.

Dette skjedde med Juda for å fjerne dem fra Herrens ansikt på grunn av Manasses synder og alt han hadde gjort.

Også på grunn av det uskyldige blodet han hadde utøst, som fylte Jerusalem med uskyldig blod. Herren ville ikke tilgi denne saken.

De øvrige hendelsene i Joakims regjeringstid, og alt han gjorde, er skrevet i Judakongeboken, også kjent som Kongenes krønike.

Så døde Joakim og ble gravlagt hos sine forfedre, og hans sønn Jojakin ble konge etter ham.

Kongen av Egypt kom aldri mer tilbake til sitt land, for kongen av Babylon hadde tatt alt som tilhørte kongen av Egypt, fra Nilen til elven Eufrat.

Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem. Hans mors navn var Nehusjta, hun var datter av Elnatan fra Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik alt det hans far hadde gjort.

På den tiden ankom Nebukadnesars tjenere til Jerusalem, og byen ble omringet.

Kongen av Babylon, Nebukadnesar, kom til byen mens hans tjenere beleiret den.

Da gikk Jojakin, kongen av Juda, ut til kongen av Babylon sammen med sin mor, sine tjenere, sine ledere og hoffmenn.

Han førte ut alle skattene fra Herrens hus og fra kongens hus. Han fjernet alle gullgjenstandene som Salomo, Israels konge, hadde laget for templet, slik Herren hadde sagt.

Han førte hele Jerusalem med seg, alle lederne og krigerne, ti tusen fanger, samt håndverkerne og smedene. Ingen ble igjen bortsett fra de fattige i landet.

Han førte Jojakin bort til Babylon, sammen med kongens mor, kongens hustruer, hoffmenn og de mektige i landet. Dette var de som ble ført bort fra Jerusalem til Babylon.

Og alle krigsfolkene, sju tusen soldater, samt håndverkerne og låsesmedene, tusen sterke krigere, ble ført til Babylon som fanger av kongen av Babylon.

Kongen av Babylon gjorde Mattanja, Jojakins onkel, til konge i hans sted og endret hans navn til Sidkia.

Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik alt det Jojakim hadde gjort.

På grunn av Herrens vrede skjedde dette med Jerusalem og Juda, helt til han utestengte dem fra sin tilstedeværelse. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.