I det niende året av hans regjering, den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem. De omringet byen og bygde en beleiringsmur rundt den.

Byen ble beleiret helt til kong Sidkias ellevte år.

På den niende dagen i måneden, hadde hungersnøden i byen blitt så alvorlig at det ikke fantes noe brød til folket.

Byens mur ble brutt, og kongen med alle soldatene flyktet i løpet av natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne hadde omringet byen. De dro mot Arabah.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt.

De fanget kongen og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, der de avsa dom over ham.

De drepte Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene hans, bandt ham i bronse lenker og førte ham til Babylon.

På den syvende dagen i den femte måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebuzaradan, kommandøren for livvakten, en tjener for kongen av Babylon, til Jerusalem.

Han satte ild til Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Hvert stort hus ble brent ned.

Alle kaldeerne som var med kommandøren for livvakten, rev ned murene rundt Jerusalem som en del av ødeleggelsen.

Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til Babels konge, ble bortført i eksil av Nebuzaradan, kommandøren for livvakten.

Men kommandøren for livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide som vingårdsarbeidere og jordbrukere.

Kaldeerne knuste bronsekollonnene som var i Herrens hus, samt stillasene og bronsehavet som var der, og de fraktet bronsen til Babylon.

De tok også askefatene, skovlene, lysesaksene, fatene og alle bronsegjenstandene som ble brukt i tjenesten.

Kommandøren for livvakten tok også askefatene og skålene, både i rent gull og sølv.

Kongen Salomo hadde laget så mange bronsegjenstander til Herrens hus at vekten av bronsen ikke kunne fastslås: to søyler, det ene havet og vognene.

Den ene søylen var atten alen høy, og på toppen av den var det en bronsekappe som var tre alen høy. Nettverket og granateplene rundt kappen var alle av bronse. Den andre søylen, med nettet, var lik den første.

Kommandøren for livvakten tok Seraia, øverstepresten, Sefanja, nestkommanderende prest, og de tre dørvaktene fange.

Fra byen tok han også en hoffmann som ledet krigsmennene, sammen med fem av kongens nærmeste rådgivere som ble funnet i byen, sekretæren til hærføreren, som hadde stått for verver av folket i landet, og seksti menn fra folket som var i byen.

Nebuzaradan, kommandøren for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.

Kongen av Babylon slo dem ned og henrettet dem i Ribla, i Hamat-landet. Slik ble Juda ført bort fra sitt eget land.

Nebukadnesar, kongen av Babylon, utnevnte Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, til guvernør over de mennesker som ble igjen i Juda.

Da alle hærkapteinene og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa. Blant dem var Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tankhumet, Netofatitten, og Ja'azanja, sønn av Maakati, sammen med sine menn.

Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.'

Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som var av kongeætten, sammen med ti menn, og drepte Gedalja. Han drepte også jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.

Hele folket, små og store, sammen med hærkapteinene, flyktet til Egypt, for de fryktet kaldeerne.

I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, var ført i eksil, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, løftet Evil-merodak, kongen av Babylon, Jojakin, kongen av Juda, ut av fengselet det året han ble konge.

Han talte vennlig til ham og ga ham en trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.

Jojakin la av sine fangedrakter og spiste foran kongen hele sitt liv.

En fast rasjon mat ble gitt ham hver dag av kongen, alle dagene av hans liv.