Jehoram, Akabs sønn, begynte å regjere over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen av Juda. Han regjerte i tolv år.

Han handlet ondt i Herrens øyne, men ikke så ille som sine far og mor. Han fjernet Baal-støtten som faren hans hadde laget.

Men han fortsatte med de syndene Jeroboam, Nebats sønn, førte Israel til, og han vendte seg ikke bort fra dem.

Mesha, konge i Moab og sauebonde, betalte kongen i Israel med hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull som tributt fra sine flokker.

Da Akab døde, gjorde Moabs konge opprør mot kongen av Israel.

Kongen Jehoram dro ut fra Samaria den dagen og mobiliserte hele Israel.

Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»

Så spurte han: «Hvilken vei skal vi ta?» Han svarte: «Vi tar veien gjennom Edoms ørken.»

Israels konge dro av sted sammen med Juda-kongen og Edoms konge. De tok en omvei på sju dager, men det var ikke vann til hæren eller dyrene som fulgte dem.

Israels konge sa: «Å nei! Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd!»

Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafats sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»

Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan få veiledning fra ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafat sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»

Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»

Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»

Men hent meg en harpespiller.» Da harpespilleren begynte å spille, kom Herrens hånd over Elisa.

Han sa: «Så sier Herren: Lag mange dammer i denne dalen.»

For så sier Herren: Dere vil verken se vind eller regn, men denne dalen skal fylles med vann, slik at dere kan drikke, både dere og dyrene deres.

Dette er en enkel oppgave for Herren. Han vil også overgi Moab til dere.

Dere skal slå ned alle befestede byer, alle gode byer, felle alle frukttrær, stanse alle vannkilder og ødelegge alle fruktbare områder med steiner.

Neste morgen, da det var tid for matofferet, fløt vann inn fra Edom, og hele landet ble oversvømt.

Da hele Moab fikk høre at kongene kom for å kjempe mot dem, ble alle som kunne bære våpen, unge som gamle, samlet og stilte seg på grensen.

De stod tidlig opp neste morgen, og da solen skinte på vannet, så Moab det fra den andre siden, og vannet så rødt ut som blod.

De sa: «Det er blod! Kongene har kjempet og drept hverandre. Nå er det tid for plyndring, Moab!»

De gikk inn i Israels leir, men Israel reiste seg og slo Moab, de flyktet for dem. Israel forfulgte dem og bekjempet dem.

De ødela byene, og hver mann kastet steiner på alle frukttrærne, så de ble jammet med steiner. De stoppet alle vannkildene og hogg ned alle fine trær, slik at det bare var steinmurene igjen i Kir-Hareset. Steinslyngerne omringet byen og angrep den.

Da Moabs konge så at slaget var tapt, tok han med seg sju hundre menn som bar sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de kunne ikke.

Da Moabs konge så at slaget var tapt, tok han sin førstefødte sønn, som skulle arve ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Det kom en stor vrede over Israel, så de trakk seg tilbake og vendte hjem til sitt eget land.