En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'

Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Kvinnen din har ingenting annet i huset enn en liten flaske olje.'

Da sa han: 'Gå og låne tomme kar av alle naboene dine, mange tomme kar, vær ikke nølende.'

Når du kommer hjem, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell olje i alle de karene, og sett dem til side når de er fulle.'

Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De ga henne karene, og hun fylte dem.

Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Kom hit med et kar til.' Men han svarte: 'Det er ikke flere kar.' Da stoppet oljen å renne.

Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen og betal gjelden din, og du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen.'

En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en rik kvinne, som holdt ham tilbake for at han skulle spise hos henne. Fra da av, hver gang han dro forbi, tok han inn der og spiste.

Hun sa til mannen sin: 'Jeg vet at han som stadig går forbi her, er en hellig Guds mann.'

La oss bygge et lite takkammer for ham, og vi kan sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Slik kan han ta inn hos oss hver gang han kommer forbi.'

En dag kom han dit, og han gikk opp på takkammeret og la seg ned der.

Han sa til Gehasi, tjeneren sin: 'Kall denne kvinnen fra Sjunem!' Gehasi ropte på henne, og hun kom for å stå foran ham.

Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'

Da spurte han: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Vel, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'

Elisja sa: 'Kall henne hit.' Gehasi ropte på henne, og hun stod i døren.

Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'

Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.

Han sa til faren sin: 'Hodet mitt, hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne sine: 'Bær ham til moren hans.'

Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.

Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng. Så lukket hun døren og gikk ut.

Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'

Han spurte: 'Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'

Så salte hun eselet og sa til tjeneren: 'Skynd deg av sted! Hold ikke igjen før jeg sier det til deg.'

Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne fra avstand, sa han til sin tjener Gehasi: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'

Løp henne i møte og si: 'Går alt bra med deg? Går alt bra med mannen din? Går alt bra med barnet?' Hun svarte: 'Alt går bra.'

Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'

Hun sa: 'Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke: Lur meg ikke?'

Da sa han til Gehasi: 'Bind opp beltet om livet, ta staven min i hånden og dra av sted. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem, og hvis noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt.'

Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.

Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'

Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.

Han gikk inn, lukket døren etter seg, slik at han var alene med gutten, og ba til Herren.

Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.

Deretter gikk han frem og tilbake i huset en gang og bøyde seg over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger og åpnet øynene.

Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.

Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: 'Sett på den store gryten og kok suppe for profetdisiplene.'

En av dem gikk ut på marken for å samle urter. Han fant en vill vinranke og plukket dens ville gresskar i kappen sin, så mange han kunne. Han kom tilbake og skar dem opp i gryten uten å vite hva det var.

Siden øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av suppen, skrek de opp: 'Guds mann, det er død i gryten!' Og de kunne ikke spise av den.

Elisja sa: 'Bring mel!' Han kastet melet i gryten og sa: 'Øs opp og gi det til folket så de kan spise.' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.

En mann kom fra Baal-Salisa, og brakte gudsmannen noe førstegrødes brød, tjue byggbrød og ferske aks i sekken sin. Elisja sa: 'Gi det til folket, så de kan spise.'

Men tjeneren hans svarte: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'

Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs etter Herrens ord.