Profetens disipler sa til Elisha: "Se, stedet hvor vi bor og samles foran deg, er for lite for oss."

La oss gå til Jordan, så hver av oss kan hente en bjelke derfra. Da kan vi lage et sted der vi kan bo." Elisha svarte: "Gå."

En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."

Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.

Mens en av dem felte en bjelke, falt jernøksen i vannet. Han ropte: "Å nei, herre! Den var lånt!"

Guds mann spurte: "Hvor falt den?" Da mannen viste ham stedet, skar Elisha av en gren og kastet den dit, og jernet fløt opp.

Elisha sa: "Ta det opp." Så rakte mannen ut hånden og tok det.

Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."

Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne er på vei dit."

Israels konge sendte noen til det stedet som Guds mann hadde advart ham om, og han ble advart flere ganger, så kongen var på vakt der.

Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"

En av hans tjenere svarte: "Nei, min herre konge, det er Elisha, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt sengekammer."

Kongen sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham til fange." De kom tilbake og sa: "Han er i Dotan."

Så sendte han hester og vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.

Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"

Elisha svarte: "Vær ikke redd. De som er med oss, er flere enn de som er med dem."

Elisha ba: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisha.

Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.

Elisha sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter." Og han førte dem til Samaria.

Da de kom til Samaria, ba Elisha: "Herre, åpne deres øyne så de kan se." Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria.

Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"

Elisha svarte: "Du skal ikke slå dem. Ville du slå dem du har tatt til fange med ditt sverd og bue? Sett mat og vann foran dem så de kan spise og drikke, og la dem dra tilbake til sin herre."

Så lagde kongen et stort måltid for dem, og de spiste og drakk. Deretter sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske røverflokker kom ikke mer inn i Israels land.

Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp for å omgripe Samaria.

Det ble stor hungersnød i Samaria, og byen var beleiret så lenge at et eselhode ble solgt for åtti sjekel sølv og en kvart kab duenøkkel for fem sjekel sølv.

En dag da Israels konge gikk forbi på bymuren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, min herre konge!"

Han svarte: "Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg hente hjelp til deg fra? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?"

Så spurte kongen henne: "Hva er i veien?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: ‘Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.’

Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: 'Gi meg din sønn, så vi kan spise ham,' men hun hadde skjult sin sønn."

Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.

Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"

Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."

Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: "Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?"