Herren sendte Natan til David. Da han kom til David, sa han: 'Det var to menn i en by, en rik mann og en fattig mann.'

Den rike mannen hadde en stor mengde småfe og storfe.

Den fattige mannen hadde ingenting, annet enn et lite lam han hadde kjøpt. Han vokste opp sammen med lammet; det spiste av maten hans, drakk av koppen hans og sov i fanget hans. Lammet var som hans egen datter.

En reisende kom til den rike mannen, men han ville ikke ta fra sitt eget småfe eller storfe for å lage mat til gjesten. I stedet tok han lammet til den fattige mannen, som han eide, og tilberedte det for gjesten.

Da ble David veldig sint på den mannen og sa til Natan: 'Så sant Herren lever, den som har gjort dette, fortjener å dø!'

Han skal betale lammet fire ganger, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.

Natan sa til David: 'Du er den mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.'

Natan sa til David: 'Du er den mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd. Jeg ga deg din herres hus og dine herres koner til omsorg for deg. Jeg ga deg Israels og Judas hus, og hvis dette var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer.'

'Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen kvinne. Du brukte ammonittenes sverd for å drepe ham.'

Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'

Slik sier Herren: 'Jeg skal bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta konene dine for øynene dine og gi dem til en annen, som skal ligge med dem midt på lys dag.'

'Du har gjort dette i det skjulte, men jeg vil gjøre dette i fullt dagslys foran hele Israel.'

Da sa David til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'

Men siden du har vist forakt for Herren, skal den sønnen som ble født til deg, dø.'

Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.

David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt og dro inn i huset og lå på jorden om natten.

De eldste i hans hus stod omkring ham og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke. Han ville heller ikke spise sammen med dem.

På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: 'Da barnet var i live, talte vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi da si til ham at barnet er dødt? Han vil gjøre noe forferdelig!'

Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. Han spurte dem: 'Er barnet dødt?' De svarte: 'Ja, det er dødt.'

David reiste seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Deretter gikk han hjem, ba om mat og spiste.

Tjenerne hans spurte: 'Hvorfor gjør du dette? Da barnet levde, fastet du og gråt, men nå når barnet er dødt, står du opp og spiser!'

Han svarte: 'Mens barnet var i live, fastet jeg og gråt, fordi jeg tenkte: Hvem vet, kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.'

'Men nå er barnet dødt. Hvorfor skulle jeg fastende? Kan jeg bringe det tilbake til livet? Jeg vil gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.'

David trøstet sin kone Batseba, gikk til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn som han kalte Salomo. Herren elsket ham.

Han sendte bud via profeten Natan og kalte ham Jedidja for Herrens skyld.

Joab kjempet mot Rabba fra ammonittene og inntok kongebyen.

Joab sendte budbringere til David og sa: 'Jeg har kjempet mot Rabba og inntatt vannbyen.'

'Nå, samle resten av folket og beleir byen, ellers vil jeg innta byen, og den vil bli kalt etter mitt navn.'

David samlet hele hæren, dro til Rabba, kjempet mot den og inntok den.

Han tok kronen fra hodet til deres konge. Den hadde en vekt på en talent gull og var besatt med edle steiner. Den ble satt på Davids hode. Han tok også en enorm mengde bytte ut av byen.

Og blant folket som var der, satte han dem til arbeid med sager, jernhakker og jernøkser, og lot dem arbeide ved teglovner. Slik gjorde han med alle ammonittenes byer. Så vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.