Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'

Joab fikk høre: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'

Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.

Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.

Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'

Joab gikk inn i kongens hus og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere som risikerte livet for deg og for dine sønner og døtre.'

Du viser omsorg for dem som hater deg, og forakter dem som elsker deg. I dag har du tydelig gjort det klart at dine soldater og tjenere betyr lite for deg. Hvis Absalom var i live og vi alle døde, ville det vært greit for deg.

Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.

Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.

Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'

Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'

Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Spør de eldste i Juda hvorfor de er de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, nå som nyheten har nådd kongen?'

Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?'

Og til Amasa skal dere si: 'Er ikke du av mitt kött og blod? Må Gud straffe meg hvis du ikke skal være hærfører for meg for alltid, i stedet for Joab.'

Slik vant han hjertene til alle mennene i Juda som én mann. De sendte bud til kongen: 'Kom tilbake, du og alle dine menn.'

Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen og hjelpe ham over elven.

Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg ned med folket i Juda for å møte kong David.

Med ham var tusen menn fra Benjamin, inklusive Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, som skyndte seg over Jordan foran kongen.

De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.

Shimei sa til kongen: 'Min herre, tilregn meg ikke min synd, og glem ikke den urett min tjener gjorde den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem. Måtte kongen ikke holde det imot meg.'

For din tjener vet at han har syndet. Se, nå er jeg den første fra hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.

For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.

David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skulle stå opp mot meg? Skal noen drepes i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'

Kongen sa til Shimei: 'Du skal ikke dø.' Og kongen sverget det til ham.

Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, stelt sitt skjegg eller vasket sine klær siden dagen kongen dro, til han kom tilbake.

Kongen sa til Mefibosjet: 'Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?'

Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'

Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?

For hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men likevel har du plassert din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente å få si til kongen?

Kongen sa til ham: 'Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har bestemt at du og Siba skal dele eiendommene.'

Mefibosjet sa til kongen: 'La ham ta alt, for nå har min herre kongen kommet tilbake i fred til sitt hus.'

Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og krysset Jordan med kongen for å følge ham over elven.

Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.

Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.'

Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.'

Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, så jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?'

Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og hva jeg drikker? Kan jeg lenger høre sangene av de som synger? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?

La din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse elven med min herre kongen. Gjør for ham det du synes er best.'

Kongen svarte: 'Kimham skal krysse elven med meg, og jeg skal gjøre for ham det som synes best for deg. Alt du ønsker av meg vil jeg gjøre for deg.'

Så krysset alle folket Jordan, og kongen krysset over. Så kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt hjem.

Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda og halvparten av Israels folk fulgte med over elven.

Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'

Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'

Mennene i Israel svarte mennene i Juda: 'Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake?'