Det var en mann ved navn Sjeba, sønn av Bikri, en Benjaminit. Han blåste i hornet og sa: 'Vi har ingen del med David, og ingen arv i Isais sønn. Vend tilbake til teltene deres, Israel! Denne mannen er en opprører; han prøver å skille dere fra kongen.'

Alle menn i Israel vendte seg fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda var trofast lojale mot sin konge, fra Jordan til Jerusalem.

Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.

Kongen sa til Amasa: 'Kall sammen Judas menn innen tre dager, og møt opp her.'

Amasa gikk for å samle Juda, men han kom for sent i forhold til den tiden som var avtalt, så David hadde allerede sendt sine menn etter Sjeba.

David sa til Abisjai: 'Sjeba, sønn av Bikri, utgjør nå en større trussel mot oss enn Absalom. Ta med deg din herres tjenere og forfølg ham, ellers vil han søke til seg befestede byer og unnslippe oss.'

Joabs menn, Kreterne og Pletitene og alle heltene dro ut etter ham. De forlot Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.

Ved den store steinen i Gibeon møtte Amasa dem. Joab hadde på seg sine stridsklær, og et sverd var festet til beltet hans. Da han kom frem til Amasa, falt sverdet ut av beltet.

Joab sa til Amasa: 'Er du ved god helse, min bror?' Joab grep Amasa i skjegget med sin høyre hånd og forsøkte å kysse ham.

Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, og Joab stakk ham i magen, så innvollene hans strømmet ut på bakken. Amasa døde øyeblikkelig, brutalt avbrutt i livet. Deretter fortsatte Joab og hans bror Abisjai å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.

En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: 'Hvem enn som ønsker Joab, og hvem enn som er for David, la ham følge Joab!'

Amasa lå og blødde i veien, og mannen så at alle stanset ved ham. Han dro Amasa av veien til et jorde og kastet en kappe over ham, for folkene som kom forbi, stanset opp og viste sympati for den døende mannen.

Da han var fjernet fra veien, fortsatte alle å følge Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.

Sjeba dro gjennom alle Israels stammer til Abel-Bet-Ma'aka, og alle Bikkerit samlet seg og fulgte ham, i tro på at de kunne finne trygghet i byen.

De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma'aka, og de bygde en oppfylling mot byen for å angripe den. De nådde opp til bymuren, og Joabs menn var i ferd med å bryte ned muren for å fange Sjeba.

Da ropte en klok kvinne fra byen: 'Hør! Hør! Si til Joab at han skal komme hit, så vil jeg snakke med ham.'

Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'

Hun fortsatte: 'Før i tiden pleide de å si: La dem spørre ved Abel, og slik endte de en sak. Dette har vært en tradisjon for rettferd, et sted hvor saker ble løst i fred.'

Jeg er blant dem som er trofaste og lojale mot Israel. Du prøver å ødelegge en by som er som en mor for Israel. Hvorfor ønsker du å utslette Herrens arv?

Joab svarte: 'Langt fra det, langt fra det skal jeg ødelegge! Jeg har ingen intensjon om å ødelegge byen, bare gi meg Sjeba og jeg vil trekke meg tilbake.'

Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'

Kvinnen gikk inn til folket med sin visdom, og de hogg av hodet til Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Så blåste han i hornet, og de spredte seg fra byen, hver til sitt hjem, mens Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.

Joab var leder over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jojada, var over Kreterne og Pletitene, kjent for sin tapperhet og dyktighet.

Adoram var over arbeidsstyrken. Josafat, sønn av Ahilud, var riksskriveren.

Sjia var skriveren, en viktig posisjon for å dokumentere kongens lover og gjerninger. Sadok og Ebjatar var prestene, og de ledet folket i tilbedelse.

Også Ira fra Jair var prest for David.