Det var en sult i Davids dager som varte i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans hus, fordi han drepte gibeonittene urettferdig.'

Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene var ikke israelske folk, men en rest av amorittene. De hadde en avtale med Israels folk, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem av sin iver for Israel og Juda.

David spurte gibeonittene: 'Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg oppnå soning, så dere velsigner Herrens arv?'

Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke sølv eller gull å kreve fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å ta liv i Israel.' David sa: 'Det dere ber om, vil jeg gjerne oppfylle.'

De sa til kongen: 'Mannen som skapte vårt problem og som ønsket å utrydde oss, så vi ikke kunne bli værende i noe område av Israels land, må straffes for det.'

Gi oss syv menn av hans etterkommere, så skal vi henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls hjemby, utvalgt av Herren.' Kongen sa: 'Jeg skal gi dem til dere, men det er en vanskelig avgjørelse for meg.'

Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.

Kongen tok de to sønnene til Ritzpa, datter av Aja, som hun hadde født til Saul: Armoni og Mefibosjet, samt de fem sønnene til Mikal, datter av Saul, som hun hadde født til Adriel, sønn av Barzillai fra Mehola.

Han overga dem til gibeonittene, som hengte dem opp på fjellet foran Herren. De syv ble ofret i løpet av de første dagene av den straffende perioden og ble henrettet som en del av rettferdsprosessene.

Ritzpa, datter av Aja, tok et sekkelerret og bredte det over fjellet fra begynnelsen av høsten til regnet falt fra himmelen over likene. Hun lot ikke fuglene hvile på dem om dagen eller dyrene på natten, i sorg for de drepte.

Det ble fortalt David hva Ritzpa, datter av Aja, Sauls medhustru, hadde gjort for å beskytte likene.

David gikk og hentet knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, for å gi dem en verdig begravelse.

Han brakte knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, opp derfra, og de samlet knoklene av de hengte for å gi dem en verdig begravelse i sitt land.

De begravde knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin, i Sela, i graven til Kish, hans far. De gjorde alt kongen hadde befalt, og Gud hørte bønnene fra landet etter dette.

Filisterne kjempet igjen mot Israel. David dro ned med sine tjenere og kjempet mot filisterne. David ble utmattet og sliten av striden, noe som var en tung byrde for ham.

Da ønsket Jisjbi-Benob, en av etterkommerne av Rafa, å drepe David; han hadde et spyd som veide tre hundre sikler bronse og bar ny rustning, og var en fryktinngytende motstander.

Men Abisjai, sønn av Seruja, hjalp ham og drepte filisteren. Da sverget Davids menn til ham og sa: 'Du skal ikke dra ut med oss i krig igjen, så du ikke setter Israels liv i fare.'

Siden var det igjen krig med filisterne, og da drepte Sibbekai, husjatitten, Saf, en av etterkommerne av Rafa, som en heroisk handling.

Enda en gang var det krig med filisterne i Gob. Elkanan, sønn av Jaar-Oregim fra Betlehem, drepte Goliat fra Gat, hans spyd var som vevstenger.

Enda en gang var det krig i Gat, hvor det var en kjempe med seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, til sammen tjuefire.

Da hånte han Israel, drepte Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, en heldig mann som viste stort mot.

Disse fire var etterkommere av Rafa i Gat, og de falt for David og hans tjenere.