Verse 1
Herren ble sint på nytt på Israel og befalte David: 'Gå og ta en folketelling av Israels folk og Judas folk.'
Verse 2
Kongen sa til Joab, generalen for hæren som var med ham: 'Reis rundt i alle Israels stammer, fra Dan til Beer-Sjeba, og tell innbyggerne for å finne ut hvor mange de er.'
Verse 3
Joab svarte kongen: 'Må Herren din Gud mangedoble folkets tall hundre ganger, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor ønsker min herre kongen å pålegge dette?'
Verse 4
Men kongens ord var ubendige for Joab og hærsjefene; så Joab og hærens ledere dro ut fra kongens nærvær for å telle folket i Israel.
Verse 5
De krysset Jordan og slo leir i Aroer, som ligger ved dalen til Gad, og deretter fortsatte de til Jaser.
Verse 6
Så ankom de Gilead og til området av Hadshi, videre til Dan-Jaan og rundt Sidon.
Verse 7
Så kom de til festningsbyene som Tyros og alle hivittenes og kanaanittenes byer, og til slutt nådde de Sør-Juda, til Beer-Sjeba.
Verse 8
På denne måten reiste de gjennom hele landet og kom tilbake til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.
Verse 9
Joab rapporterte antallene til kongen: Israels antall stridsmenn som trakk sverd var åtte hundre tusen, mens Judas menn var fem hundre tusen.
Verse 10
Etter at David hadde talt folket, ble han fylt med anger, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet ved å gjøre dette. Men nå, Herre, tilgi din tjeners synd, for jeg har handlet helt uklokt.'
Verse 11
Neste morgen reiste David seg, og Herrens ord kom til profeten Gad, som var Davids seer, og sa:
Verse 12
'Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg gir deg tre alternativer; velg en av dem, så vil jeg gjennomføre det mot deg.'
Verse 13
Så kom Gad til David og talte til ham: 'Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller skal du flykte for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i ditt land i tre dager? Nå må du vurdere og se hva jeg skal svare deg som sendte meg.'
Verse 14
David sa til Gad: 'Jeg er veldig redd. La oss heller falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskehender.'
Verse 15
Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beer-Sjeba døde sytti tusen menn av folket.
Verse 16
Da engelen strakk ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok; nå hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Verse 17
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
Verse 18
Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og bygg et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Arauna.'
Verse 19
David gikk da opp i overensstemmelse med Guds ord, slik Herren hadde befalt.
Verse 20
Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
Verse 21
Arauna sa: 'Hvorfor har kongen kommet til meg?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pestens herjinger kan stanses fra folket.'
Verse 22
Arauna sa til David: 'La min herre kongen ta det og ofre hva han synes er godt. Se, her er okser til brennofferet og treskesleder og oksenes åk til ved.'
Verse 23
Alt dette gir Arauna til kongen.' Arauna sa også til kongen: 'Måtte Herren din Gud ta imot deg med velvilje.'
Verse 24
Men kongen svarte Arauna: 'Nei, jeg vil kjøpe det fra deg for en pris; jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke koster meg noe.' Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sjekler sølv.
Verse 25
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så hørte Herren landets bønn, og pesten ble stanset fra Israel.