Og det skjedde da kongen bosatte seg i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle sine fiender.

Kongen sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark står under teltduker.»

Natan sa til kongen: «Gå og gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg.»

Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:

«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det virkelig du som ønsker å bygge meg et hus?»

For jeg har ikke bodd i noe hus siden den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag; jeg har vandret omkring i et telt og en bolig.

Har jeg noen gang, hvor jeg enn har gått med Israels barn, spurt noen av Israels stammer, som jeg befalte å lede mitt folk Israel, om hvorfor de ikke har bygget meg et hus av sedertre?

Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge saueflokken, for å sette deg som konge over mitt folk Israel.

Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gi deg et stort navn, som de store på jorden.

Jeg vil gi et sted for mitt folk Israel og plante dem der, så de skal bo der og ikke lenger oppleve engstelse, og onde mennesker skal ikke lenger plage dem, som før,

og fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg fred fra alle dine fiender. Og Herren forteller deg at han vil bygge deg et hus.

Når dine dager er fullført og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, som vil komme fra ditt liv, og jeg vil etablere hans kongedømme.

Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Hvis han synder, vil jeg disiplinere ham med menneskestokker og menneskeslag,

Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte fra ditt åsyn.

Ditt hus og ditt kongedømme skal stå evig for mitt åsyn, og din trone skal stå fast for alltid.»

I samsvar med alle disse ordene og alt dette synet, talte Natan til David.

Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herrens åsyn, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?

Og dette var enda lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjener for en fjern framtid, og dette er vilkåret for mennesket, Herre Gud.

Hva mer kan David da si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.

For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store tingene og latt din tjener få vite om dem.

Derfor er du stor, Herre Gud, for det er ingen som deg, og det finnes ingen Gud uten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.

Hvem er som ditt folk, Israel, et unikt folk på jorden som Gud gikk for å løse ut som sitt folk, for å gjøre seg et navn og utføre storverk og undere på jorden, for å drive ut folkeslagene og deres guder foran ditt folk, som du gjenløste fra Egypt?

Du stadfestet for deg selv ditt folk, Israel, som ditt eget folk for alltid, og du, Herre, ble deres Gud.

Så la de ordene du har talt om din tjener og hans hus bli fast for alltid, og gjør som du har sagt.

Så skal ditt navn bli stort for alltid, og folk skal si: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel.' Og din tjener Davids hus skal stå trygt for ditt åsyn.

For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: 'Jeg vil bygge deg et hus.' Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.

Så nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet din tjener denne godheten.

Så vær nå så god og velsign din tjener, så hans hus kan bestå for alltid foran ditt åsyn. For du, Herre Gud, har talt det, og ved din velsignelse skal din tjener bli velsignet for alltid.»